FONTERUTOLI

Endelig er tiden inne for å dele en ny reiseglede. Denne gangen gikk ferden til Italia sammen med gode venner. Vi har kjørt rundt i Toscana, Chinche Terre og avsluttet i Roma.

Vi fløy  Ryan air fra Rygge til Ciampino.

Hjulene traff bakken på Ciampino flyplass nøyaktig klokken 13.08 og innen vi fikk bagasjen og stod ute i 29 grader var klokken litt før 14.00.

Vi har leid en splitter ny Fiat 500L gjennom Europa car. En flott bil for 4 personer som har hver sin store koffert. Det gikk enkelt og fort og hente bilen, og vi var på veien mot Fonterutoli i Toscana allerede rundt klokken 15.00.

Vi brukte kun 2 timer og 55 minutter på denne strekningen takket være GPS`n vi hadde med fra Norge. Veiene var flotte å kjøre på,  vi betalte 11,70 euro i bompenger.

Hadde vi ikke vist om Fonterutoli på forhånd ville vi nok kjørt rett forbi. Fonterutoli er en bitteliten landsby i hjertet av vindistriktet Chianti i Toscana. Landsbyen eies og drives av familien Mazzei. Det eneste vi så fra den slyngende veien var et par steinhus. Men da vi parkerte og fikk sett oss litt omkring var synet som møtte oss, som dere ser "breathtaking".

Catello di Fonterutoli

Da jeg gikk inn på Castello di Fonterutoli føltes det som om jeg var i den tsjekkiske versjonen av Tre nøtter til Askepott.  Hjemmeside Castello di Fonterutoli 

Castello di Fonterutoli er en middelaldersk herregård som ligger i vindistrikter Chianti i Toscana.

Det var her, i 998, som Otto III 996 - 1002, keiser av det hellige tysk-romerske riket utstedte en kunngjøring om å overføre eiendeler fra kirken i Arezzo til Sienna komiteen.

Nå er det brødrene Francesco og Filippo Mazzei som eier og driver Castello di Fonterutoli, Osteria di Fonterutoli og vinhuset Mazzei. Stedet har vært i familiens eie i 24 generasjoner tilbake til år 1435.

Landsbyen Fonterutoli

Etter at vi fikk nøklene til hvert vårt rom, gikk vi over en grusbelagt gårdsplass og opp en smal steintrapp og fant våre rom. Mellom rommene var det en sjarmerende stue med peis. Det var også et lite bibliotek fylt med alle slags bøker. Jeg skulle ønske tiden og språket var på min side så jeg kunne utforsket denne litterære verden.

Fra rommet var det en fantastisk utsikt over grønne velstelte vinmarker hvor druerankene står på en nøyaktig rett linje, høye sypresser og oliventrær.
Alle rom har delikate bad og gode senger. Det eneste jeg savnet var forfriskninger etter en lang dag på veien.

Da vi var vel innlosjert måtte vi raskest mulig ut å nyte det vakre landskapet og få noe for våre tørste ganer. Vi spasert litt rundt og gikk inn på Enoteca og kjøpte oss en god flaske Castello Fonterutoli. Jeg kan fortelle at det smakte helt fortreffelig der vi satt og nøt stillheten, landskapet og gode venner.

Osteria di Fonterutoli

Osteria`n  så ut som en forlatt steinhytte da vi kom, men innen klokken 20.15 var den helt full av gjester som skulle spise. Dette var så absolutt ingen forlatt steinhytte, men en gourmet restaurant. Hjemmeside Osteria di Fonterutoli
Her serveres lokale retter som passer godt til familien Mazzeis egne viner. Man også melde seg på matkurs, men det fikk vi ikke tid til denne gangen. Når vi kommer tilbake hit er det noe vi helt klart skal være med på.  

Vår meny på Osteria di Fonterutoli

Første forrett bestod av brushetta med tomat, olivepurre og leverpatè

2. forrett var en potetkake som lå på en kremsaus med pesto  og stekt løk.

Hovedretten var et stykke fasan som var grillet med masser av rosmarin på en seng av kikertpurre, og det smakte het fortreffelig. 

Desserten var en sjokoladefondtant med en nydelig vaniljesaus og sprø krüsli.

Alt vi spiste smakte himmelsk for våre ganer. Serveringen var også bra og stemningen var magisk. Hele kvelden var restauranten fylt med fornøyde gjester. Jeg vil anbefale alle som skal denne veien å spise her, men vær oppmerksom på at det bør bestilles bord i god tid.

Vin er en stor lidenskap for oss og særlig for Øistein og Lasse som er lidenskapelige samlere.

Øistein fant en gigantisk flaske med Seipi som han gjerne ville hatt, men han fikk nøye seg med magnumutgaven av Seipi 2010 som smakte helt perfekt til vår meny.

Landskapet i Fonterutoli

Før frokosten rakk Øistein og Tone en løpetur i det kuperte terrenget med 15 % stigning. Frokosten var helt ok, men for mye søtsaker for min gane.

Vi spaserte litt rundt i den bittelille landsbyen Fonterutoli og nyter utsikten før vi fortsetter videre rundt i Toscana.

Om noen år er nok disse druene omgjort til en god flaske Seipi eller Castello Fonterutoli.

Familien Mazzei har sin egen lavendellund og  produsere egne lavendelsåper og lotion som står på alle gjesterommene. Det er også mulig å kjøpe med seg disse produktene hjem som et minne fra Castello di Fonterutoli.

Dessverre var denne middelalder kirken stengt. Jeg som er over gjennomsnittet interessert i kirker har derfor en god grunn for å komme tilbake til denne eventyrlige lille landsbyen Fonterutoli i nær framtid. 

Jeg vil på det sterkeste anbefale alle som planlegger en tur i Toscana om å besøke denne byen. Før vi satt oss i Fiaten vår og satt snuten mot Greve og Castello Vicchiomaggio var vi enige om at det ikke var siste gangen vi var her.