Lucca var den nest største bystaten i flere hundre år, men i 1805 ble byen erobret av selveste Napoleon som innsatte sin søster Elisa Bonaparte som Dronning av Eturia. I 1847 ble Lucca en del av Toscana.
Vi brukte ca 3 timer fra Bergamo til Lucca og gledet oss veldig til å sette fra oss bilen og komme på hotellet for å freshe oss opp litt.
Ettersom vi ikke visste bedre kjørte vi inn gjennom bymuren i håp om å komme så nærme hotellet som mulig, men det var rett og slett et mareritt å kjøre der inne, uansett hvilken vei vi valgte var den en-veiskjørt.
Og parkeringssystemet var det ikke lett å forstå seg på, vi trodde vi hadde funnet en plass, men det gikk ikke mange sekundene før en ivrig italiener viftet med armene og liret av seg en hel haug med gloser vi ikke skjønte noe av, men vi forstod at vi ikke kunne parkere der. Etterhvert lærte vi at parkeringsplasser med gule opp-strekninger ar absolutt parkering forbudt uten tillatelse i vinduet. Plasser med blå opp-strekninger kan det parkeres på mot betaling og hvite opp-strekninger er gratis plasser.
Vi valgte til slutt å sette bilen utenfor bymuren og spasere gjennom den ene smale gaten etter den andre til vi fant fram til hotellet.
Endelig kom til hotellet, Hotell Universo, som ligger i den gamle delen av Lucca. Beliggenheten var helt perfekt med kort gå-avstand til de tingene vi ønsket å besøke. Hotellet i seg selv var helt greit, rommene var rene og det var billig å bo her. Wi-Fi funket kun nede i resepsjonen.
Rett utenfor hotellet var det mange restauranter å velge mellom og vi satt oss på den første og beste og bestilte fire is-kalde øl. Det smakte rett og slett himmelsk etter en lang biltur, og 25 varmegrader.
Shopping i Lucca
Etter noen timer gatelangs var tiden inne for å få oss litt mat. Vi gikk til Piazza dell´Anfiteatro og fant en hyggelig uterestaurant. At vi skriver 19. mai merkes for det er ikke overfylt med turister hverken i gatene eller på restaurantene.
Øistein og Tone spiste lasagne, Lasse spiste pizza og jeg en nydelig salat. Vi drakk fire store Bierra Morreti og alt sammen kom på overkommelige 63 euro.
Etter lunsj var det en rask tur tilbake til hotellet for en liten "høneblund" og en dusj før vi skulle til til dagens høydepunkt som er vinsmaking på Enoteca Vini Liquori Vanni.
Enoteca Vini Liquori Vanni
Enotecaet ble grunnlagt i 1965 og ligger i hjertet av det historiske sentrum. Her finnes de beste viner, likører og extra virgin olivenolje. Hverken Øistein eller Lasse sa et eneste ord før det var gått mange minutter, stumme av beundring.
Jo lenger inn i lokalene vi kom jo mer sjarmerende ble det. Det var små buede innganger til mange forskjellige rom fylt med edle dråper. Jeg kunne ikke annet en å undre over hvor mye det var verdier for der ned.
Vi gikk rundt og så den ene unike flaske med Sassicaia etter den andre, og andre kjente vinflasker med edle dråper. Den dyreste flasken han hadde der var en La Fite 1898 til den nette sum av 7550 euro. Han hadde også en Sassicaia 1968 til 5000 euro, så vi gikk bokstavelig-talt rundt i et skattekammer.
Ettersom både Øistein og Lasse er ivrige samlere av Sassicaia ble dette en spesiell opplevelse. På denne reisen er det lagt inn et besøk til Bolgheri og Tenuta San Guido, og om mulig gledet de seg nok enda mer til det besøket etter denne opplevelsen.
I en av kjellerlommene hvor de virkelige dyrene ble oppbevart skulle vi ha vår vinsmaking. Sommelieren tok seg god til og forhørte seg om hva slags vin vi likte og i hvilken prisklasse vi befant oss og ut fra dette kom han med viner og ost til oss.
Sommelieren var stolt over å fortelle at han hadde tre faste kunder som handlet fra "øverste" hylle. På spørsmålet om flasker som er så gamle kan være dårlige, noe som ville vært ganske trist om du har gitt 5000 euro kunne han berolige oss med at kunder som handlet slike viner fikk smake på sin egen vin. Da åpnes vinen og det tas en liten smak før flasken blir korket på nytt. Er det usmak på vinen heves kjøpet. Så har du 5-7000 euro å bruke på vin kan du trygt handle hos Vanni.
Har du ikke så mye å bruke på vin bør du allikevel ta turen innom her om du er i Lucca. Vi fikk god hjelp til å handle viner i vår prisklasse, og Øistein og Lasse er svært fornøyd med turens første vinhandel.
Trattoria Pizzeria
Etter opplevelsen vi nettopp hadde hatt var det tid for å spise litt igjen. Vi var så fornøyde alle fire at det ikke spilte den helt store rollen hvor vi spiste hen. Valget falt på Trattoria Pizzeria som lå på Piazza dell´Anfiteatro.
Det var så behagelig å sitte ute og nyte varmen og stemningen. Det er noe helt spesielt med å være i Italia.
Øistein spiste spaghetti frutti di mare, Lasse spiste lasagne og Tone og jeg spiste pizza, og jeg kan love dere at selv om ikke restauranten så så spesiell ut smakte maten helt fortreffelig. Vi drakk en øl hver oss og en flaske Chianti Classico og regningen kom på 58 euro, altså billigere enn lunsjen vi hadde tidligere på dagen.
Når man starter dagen tidlig og kjører fra Bergamo til Lucca for så å oppleve alt vi har opplevd i dag blir man ganske sliten og lengter etter en god natt søvn, men først et lite stopp for å kjøpe is.
Chiesa di San Giovanni
Etter en god natt søvn og en enkel frokost var tiden inne for min lidenskap, et kirkebesøk. Lucca har hele 99 kirker og selv ikke jeg hadde ambisjoner om å se dem alle. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg ville besøke den med utgravninger tilbake til det første århundre etter Kristus.
Klokken ti gikk vi til Giovanni kirken og været hadde endret seg drastisk i løpet av natten, nå regnet det og var ganske så surt, så det passet bra med et kirkebesøk.
Kirken i seg selv var ikke det helt store sammenlignet med alle de flotte kirkene jeg har vært inne i andre steder i Italia. Man utgravningen var det interessant å se på. Jeg fikk litt panikkfølelse der nede, men det er absolutt verdt et besøk om du er glad i historie.
Planen var at vi etter turen under jorden, skulle Tone og jeg bevege oss opp mot skyene, vi gikk oppover og oppover i tårnet som tilhører kirken, og vi gledet oss til å se byen fra toppen av tårnet.
Etter et par etasjer oppover den bratte og skumle jerntrappen kjente jeg panikken spre seg i meg. Bare tanken på at om jeg gikk helt opp, måtte jeg også gå ned fikk det til å velte seg i magen på meg. Litt skamfull sier jeg til Tone at jeg ikke tør å fortsette, heldigvis følte hun på samme måte.
Lucca var en fin opplevelse, men det var en mye større by enn hva jeg forventet meg, så her er det ikke nok å være i bare ett døgn. Følelsen det ga meg da jeg spaserte rundt i denne historiske byen ga meg mersmak så jeg må tilbake hit, men da blir det et mye lengre opphold.
Det regnet fortsatt og blåste surt, fikk en følelse av å være hjemme i Norge så det passet ganske bra å sette seg i bilen og kjøre til neste destinasjon - Volpaia.
ARRIVEDERCI!
