Cinque Terre - 5 byer på 1 dag

Cinque Terre består av 5 fortryllende små fiske-landsbyer og ligger i Liguria-regionen, ca tre timers kjøring fra Firenze. Hele Cinque Terre har status som nasjonalpark og står på den ettertraktede UNESCOs verdensarvsliste.

Etter cirka 3 timer i Leiebilen gjennom det flotteste landskap, som endret seg fra bølgende daler til langstrakt land langs havet, til det mest kuperte terreng du kan tenke deg, kom vi til vårt hotell Due Gemelli rundt klokken 12.30.

Vi hadde valgt et hotell som lå noen kilometer før den første byen. Cinque Terre betyr 5 land, men det er vel heller 5 små byer. Av disse 5 rakk vi å se 4 på en dag.

Lenge før denne reisen var et faktum hadde Øistein forelsket seg helt i en Kiwi reklame hvor svenske Tina stod og lagde italienske fristelser fra en bitte-liten fiskerlandsby i Italia. Men på daværende tidspunkt visste vi ikke hvor den fristende reklamen som kom inn i stua vår flere ganger om dagen var ifra.

Det var først da Lasse kom med reiseruten en stund sener vi forstod at en av hans reisemål var stedet Øistein hadde forelsket seg i gjennom tv-ruten. Vi visste nå at stedet het Cinque Terre, men hvilken av de fem byene var vi usikre på.

I rekkefølge fra Firenze ligger byene slik; Riomaggiore, Manarola, Corniglia, Vernazza og Monterosso al Mare. Så da var det bare å begynne å lete etter stedet Kiwi reklamen var spilt inn.

Det tok vel omtrent 15 minutter å kjøre fra hotellet til vi kom til første by. Det var lett å se hvorfor Cinque Terre er kjent for sin skjønnhet. Det så ut til at det var bygget terrasser i det bratte landskapet hvor druene og oliventrærne var plantet med den flotteste utsikt over Middelhavet.

Riomaggiore

Vi visste at byene var bil-frie og at vi måtte parkere utenfor. Det jeg ikke visste var hvor bratt og langt det var fra parkeringsplassen som kostet oss 3 euro pr. time, og ned til selve byen og havnen.

Vi gikk og gikk nedover mens vi beundret de fargeglade husa som dominerte hver side av gaten.

Vi gikk forbi små butikker, frukthandlere, kafeer og restauranter på veien ned mot havnen. Av det vi så rundt oss var vi sikre på at vi allerede hadde kommet til stedet hvor Kiwi reklamen var filmet. Jo nærmere vi kom havnen desto mer sikre ble vi.

Men da vi endelig nådde havnen og ikke klarte å kjenne oss igjen i reklamen innså vi at det ikke var her allikevel.

Vi spiste på en kafé på det høyeste punktet ved havnen, enige om at dette ikke var stedet vi lette etter. Her var det ikke så mye å velge i, så alle fire spiste vi panini med salami, det smakte helt ok, men til på være i paniniens hjemland ble jeg vel litt skuffet.

Det som derimot ikke skuffet meg var utsikten vi hadde fra kafeen.

Mens vi spiste våre panini, og nøt den vakre og dramatiske utsikten åpnet himmelen seg og regnet øste ned. Vi ventet i det lengste på at regnet skulle gi seg, men værgudene var ikke på vår side.

Heldigvis fikk vi kjøpt oss noen paraplyer før vi tok fatt på den lange og BRATTE veien opp mot bilen. Jeg kan love dere at veien tilbake ikke var så flott eller lett som veien ned. Og det var lett å se at jeg som den eneste røykere i gruppen ikke hadde på langt nær den lungekapasiteten som mitt ikke-røykende reisefølge.

Det er flere måter å bevege seg på mellom disse vakre byene. Den sporty kan gå langs med klippene fra by til by. Men jeg vil på det sterkeste anbefale de med svake lunger eller hjerte, eller med en eller annen form for bevegelighetshemning om å ta toget som går mellom hver by.

Manarola

Det tok sånn cirka 15 minutter i det kuperte terrenget til neste by. Akkurat så lang tid jeg trengte for å få pusten tilbake.

Da vi hadde parkert og begynte å gå nedover var det både brattere og lenger ned til havnen. Jeg gruet meg allerede til turen opp igjen. Men heldigvis hadde solen atter funnet sin plass på himmelen. 

Selv om jeg gruet meg til tilbakeveien nøt jeg den vakre naturen på vei ned. Det var ganske likt den forrige byen så vi ventet til vi nådde havnen før vi fikk alt for store forventninger til at dette var byen vi lette etter!

Og vi fortsatte og fortsatte nedover og nedover forbi de mest innbydende fruktbutikker.

Endelig helt nede ved havnen, kunne vi fort konstatere at Kiwi reklamen heller ikke var spilt inn her.

Jeg må nok si jeg var litt skuffet. Ikke over det jeg så, for det var like flott som ved forrige havn. Jeg var litt skuffet fordi jeg innså at jeg etter en lang og bratt tur tilbake til bilen, måtte reise til enda en by med bratte bakker.

På den tunge veien tilbake til bilen åpenbarte det seg en mulighet for å få pusten tilbake. Plutselig lå den en liten vakker kirke foran meg som jeg ikke hadde sett på vei ned.

Jeg glemte helt hvor sliten jeg var da jeg entret denne yndige lille kirken med navn, San Lorenzo. Kirken er bygd i gotisk stil og er fra 1338, oppkalt etter byens skytshelgen Saint Lawrence. Inne i kirken blir du møtt med interiør fra barokken.

Jeg gikk rundt og beundret kirkens utsmykking til jeg fikk pusten tilbake og kunne gå de siste meterne tilbake til bilen.

Corniglia

Corniglia er den tredje og midterste av Cinque Terres 5 idylliske landsbyer. Byen er datert tilbake til romertiden og ligger på en odde med den flotteste utsikt over Middelhavet. 

Veien mellom Manorola og Corniglia var om mulig enda mer kupert. Vi kjørte oppover, oppover, oppover på de smale veiene. Jeg satt med hjertet hamrende i halsen hele veien, Det var ikke bare det at vi var høy oppe og at det var bratt ned, men det er utrolig hvor fort mange kjører på disse veien, og som faktisk foretar forbikjøringer. Etter en stund begynte det å gå nedover igjen. Nå kjørte vi plutselig nedover, nedover, nedover. Jeg priset meg lykkelig for at jeg ikke kjørte.

Overraskende kunne vi kjøre helt ned til byen denne gangen. I det vi gikk ut av bilen og mot byen var vi alle spente på om vi hadde kommet til riktig by denne gangen.

Vi kunne fort konstanter at vi ikke hadde funnet Kiwi-byen nå heller, men var allikevel spent på hva denne byen hadde å tilby.

Opplevelsen her ble litt annerledes ettersom vi ikke gikk ned lange, bratte bakker. Byen bestod av en smal gate. Det var ikke noe stort utvalg av kafeer eller restauranter her. Men det var mange små suvenir butikker, hus med store blomsterkasser og neste alle hadde basilikum utenfor dørene sine.

Veien førte fram til Terrassen Santa Maria, med den flotteste utsikten du kan tenke deg over landskapet rundt oss og Middelhavet. Her var det også en liten bar så man kan få litt forfriskninger.

Vi stoppet ikke for forfriskninger, nå var vi alle fire kun opptatt av å finne Kiwi-byen så vi spaserte raskt igjennom byen tilbake til bilen for å fortsette letingen. Og det uten å miste pusten.

Vernazza

Vernazza er etter min mening den mest fortryllende byen i Cinque Terre, grunnlagt i år 1000 e.Kr. Her ser du vingårder som pryder stein-terrassene, og en fantastisk utsikt over det krystallglinsende Middelhavet.

En nydelig liten havn ligger under skyggen av et gammelt slott og en dramatisk kirke ved sjøsiden.   

Når vi hadde svinget oss fram til denne byen og skulle parkere så jeg at det var tilbake til de bratte bakkene. Vi spurte pent parkeringsvakten om vi kunne få lov å kjøre ned og slippe av meg, og om vi kunne kjøre å hente meg igjen senere. Til min store overraskelse og glede svarte parkeringsvakten ja til forespørselen.

På veien ned priste jeg meg lykkelig for denne luksusen og ikke minst gledet jeg meg over at jeg ikke burde grue meg til veien opp igjen.

Av de byene vi hadde vært i så lang var dette absolutt den mest sjarmerende. Vi trodde alle at vi endelig hadde  kommet til Kiwi-byen, men vi kunne ikke være helt sikre før vi kom til havnen. Bildene hvor Kiwi-Tina står og lager italienske delikatesser med fargerike hus rundt seg og havet i bakgrunn hadde brent seg til våre netthinner, så når vi en gang så det vi lette etter ville vi vite med det samme.

YES YES YES!

Etter å ha kjørt oppover og nedover i de krappeste svinger. Gått nedover og oppover de krappeste bakker. Sett den ene flotte fiskerlandsbyen etter den andre, fant vi endelig det vi lette etter. Vi stod nå på den samme havnen som Kiwi-Tina. Det var like flott som i reklamen. Solen skinte og temperaturen var som forventet i Italia i juli.

Vi gikk rundt og nøt synet, luktene, lydene og menneskemassen som koste seg her i denne fargerike flotte byen Vernazza.

I løpet av dagen og etter alle inntrykk, og ikke minst mengden av fysisk aktivitet var sulten nå på topp. Vi gikk helt ytterst ved havnen og fant oss en liten og hyggelig restaurant.

Det var deilig å endelig sette seg ned og bare nyte livet. Og maten smakte himmelsk når vi fikk servert våre pizzaer og pasta.

Det var ikke bare maten som gjorde denne restauranten verd et besøk. Vi satt så nær havet og bølgene var så kraftige at små dråper av hver bølge traff oss og kjølte oss ned i varmen.

Kirken i Vernazza 

Etter et nydelig og tiltrengt måltid gikk jeg målrettet til kirken jeg passerte tidligere. 

Kirken Santa Margherita d`Antiochia som er bygd i år 1318 e.Kr. Kirken ligger ytterst på en klippe, og fra innsiden har du den flotteste utsikten over havet og fjellene.

A church with a view

Vi kom inn til en messe som var i ferd med å avsluttes. Det var ganske spesielt å få med seg for meg som er over gjennomsnittet interessert i kirker og religion. Jeg skulle ønske jeg forstod hva som ble sagt, så et italienskkurs blir i disse dager nøye vurdert.

Det var ikke så mange som var samlet til messen. Men de som var der var nok hardbarkede katolikker for de korset seg hele tiden. På den ene veggen hang den mishandlede Jesus på korset og tiltrakk seg alles oppmerksomhet.

 Dette er absolutt en opplevelse. Alle som besøker Vernazza bør ta seg tid til et  besøk i denne kirken, om ikke av religiøse grunner, så fordi det er vakker arkitektur og en billedskjønn utsikt.

Hotell Due Gemelli

Etter en lang og innholdsrik dag var det godt å komme tilbake til hotellet. Vi hadde valgt et hotell som lå noen kilometer før Riomaggiore. Prisen for et hotell utenfor de kjente byene er nesten en brøkdel av hva du må betale i byene. 

Finn ditt hotell her!

Vi spiste en en lettere middag da vi kom tilbake til hotellet. Og etter å ha kjørt forbi så mange vinranker på de bratte stein-terrassene hadde vi store forventninger til vinen vi bestilte.

Det var ikke noe kjent navn på vinen og heller ingen kjent drue, for oss. 

Vi tok en slurk hver før vi alle fire brast ut i latter fordi det var den verste vinen vi har smakt. Den minnet om noe min mor laget i kjelleren hjemme i mine unge dager. Den kunne umulig være ferdig gjæret for den boblet i munnen. 

Heldigvis hadde betjeningen ingen innsigelser  til at vi åpnet en vin vi selv hadde med fra Toscana, en Chianti Classico.

Rommene på hotellet var store og rene. Sengen var god å ligge i og vi sovnet omtrent før vi traff puten. 

Det var flott å våkne opp til den flotteste utsikten over Middelhavet og nyte en nytrukket cappuccino, men frokosten var ingenting å skrive hjem om.

Cinque Terre er absolutt verdt et besøk. Vi rakk bare 4 av 5 byer, men jeg er fornøyd. En dag skal jeg tilbake og få med meg siste by også. 

Etter frokost satt vi oss i bilen som vi alle var blitt så glad i, den beste investeringen på denne turen er vår lille leiebil. 

Jeg gledet meg veldig til å dra tilbake til Toscana og Montalcino.

Få de beste hotelltilbudene fra Trivago.no her.

Arrivederci!

Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/3104/fredrikstad">Fredrikstad</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/d2b3ac0be36f8d16b1f5bb2120ebd0bd86f5ac35

ÈN DAG I FIRENZE

Turen fra castello Viccihomaggio i Greve  til Firenze er ikke mange kilometerne.  Allikevel tok den idylliske turen oppover åser, ned i daler, forbi vingårder og små elevveier, omtrent 45 minutter.

Firenze ligger sentralt plassert i vakre Toscana, omkranset av åser og blir nok først og fremst forbundet med renessansens kunstneriske skjønnhet.

Bildet er fra google

Klokken 11.15 kjørte vi inn i Firenze by, og igjen kom GPS`n Lasse så smart hadde tatt med hjemmefra, godt med da den førte oss til første og beste parkeringshus inne i byen.
Vi mente det var det enkleste og tryggeste stedet for vår leiebil, vi betalte ikke mer enn 30 euro for denne bekvemmeligheten. Det finnes også store parkeringsplasser rett på utsiden av byen, men da blir det langt å gå til hotellet når man har kofferter å drasse med seg. Jeg vet heller ikke om vi ville følt oss like trygge på at leiebilen vår ville vært like hel og pen neste dag.

Vi bodde på på hotell De Lanzi, et billig hotell som ligger noen skritt fra katedralen Santa Maria del Fiore. Det er et enkelt hotell. Betjeningen er serviceinnstilt og rommene er rene. Men plasseringen i hjertet av Firenze og de knappe 600 kronene det koster pr. natt for et dobbeltrom, gjør det til et helt greit sted for 1 natt.

Etter å ha sjekket inn og pakket ut var vi klare for å danne oss et inntrykk av byen.

Santa Maria del Fiore

For meg var det første og det viktigste å få et glimt av den enorme Basillica di Santa Maria del Fiore som oversatt betyr - "Den hellige Marias blomst basilika." Verdens lengste kirke som det tok 250 år å bygge. 

Jeg måtte nøye meg med å nyte mesterverket fra utsiden, fra Piazza del Dumo - plassen som er selve hjertet i Firenze. Plassen var fylt til randen av mennesker som ville se den gedigne steinbygningens innside.

Selv om regnet øste ned var det  titalls på titalls meter  med kø, og vi kunne ikke avsette timer her når vi kun hadde denne ene dagen i Firenze

Dette tårnet som er en del av denne tredelte kirken er over 80 meter høyt. Jeg kan ikke annet enn å forstille meg hvilken utsikt du har over Firenze omkranset av Toscanas åser fra toppen av tårnet her.

Med hest og vogn gjennom renessansen.

For å se så mye som mulig den korte tiden vi hadde i Firenze, leide vi en guidet hestedrosje til å ta oss gjennom denne byen som oser av kunst og historie. Regnet hadde igjen veket for solen som dannet en fin ramme for turen. 

To glade og fornøyde gutter lytter interessert på hva den erfarne hestedrosje-guiden hadde å fortelle om stedene og bygningene vi passerte. 

Jeg klarer hverken å huske eller å gjengi alt vi ble fortalt, men noe festet seg selvsagt mer enn annet. Den ene plassen som fanget min oppmerksomhet litt ekstra var Piazza della Signoria. 

Her ligger bygningen Palazzo Vecchio som er det mest besøkte kjennemerket i Firenze. Palazzo Vecchio var i renessansen setet for det styrende råd i Firenze, og er i dag setet for Bystyret i byen.

Plassen utenfor er et stort utendørsgalleri for statuer. Og det var vel reproduksjonen av Michelangelo`s  David, den bibelske helten som fanget min interesse. Den David det her siktes til er den David som drepte kjempen Goliat og sørget for at hans folk, israelittene, ikke ble slaver for filisterne. Senere ble han selv israelittenes konge. 

På dette bildet, til venstre for inngangen ser du Michelangelo`s tolkning av den tapre David. Originalstatuen befinner seg nå i Accademia di Belle Arti Firenze.

Vi fortsatte vår vår guidet tur gjennom Firenzes gater omgitt av den ene flotte bygningen etter den andre til lyden av hestehover mot brostein.  Når turen var over betalte vi 50 euro, og det var det så absolutt verd, og mer til. 

Lunsj ved Piazza della Repubblica.

Etter en deilig tur gjennom Firenzes gater kjente vi magene rope etter pizza og ganen etter is-kald italiensk øl. Vi gikk til Piazza della Repubblica, en stor piazza omkringet av restauranter, kafeer, barer, boder og butikker for enhver smak.

Å sitte på en restaurant her og se på livet som rører seg, luktene som henger i luften, majestetiske bygninger på alle kanter, med mennesker som står ditt hjerte nær, gjør meg både lykkelig og takknemlig. 

Alle fire spiste vi stein-ovnsbakt, sprø pizza. Vi drakk noen øl, et par kopper kaffe og endte opp med å betale 94 euro, men da var det inkludert cover charge :-) 

Mens Øistein og Lasse nøt hver sin espresso benyttet Tone og jeg sjansen til litt shopping! Og hvem bedre en Østfolds beste klesrådgiver kunne jeg hatt med meg? 

Vi gikk i Zara, min favoritt butikk og Tone plukket raskt ut et antrekk til meg som satt som et skudd! Det er så moro å shoppe når du har med noen som vet akkurat hva jeg kan prøve og hva jeg bør holde meg langt unna. Jeg trengte ikke å prøve klærne en gang for Tone kan med det blotte øye se akkurat hva, og hvilken størrelse jeg skal ha. Takk for det, Tone.

Jeg er kjempefornøyd etter shopping med Tone. Hun er nok ganske fornøyd selv, for hun fant seg en flott kjole i en av Firenzes mange butikker. 

En tur over elven, Arno.

Maten fikk ingen anledning til å legge seg på midjen, for etter lunsj var det klart for å se mer av byen.

Vi gikk i flere timer og bare tittet og beundret. Og gikk over den kjente broen Ponte Vecchio som går over elven Arno. Broens navn betyr "gamle brua", et passende navn på en bro fra 1345. På broen er det fult av gullsmeder og ur-butikker, finner du ikke en klokke her, finner du det ingen sted.  

Vel over på den andre siden av elven ble vi møtt av en stor piazza. Piazza Pitti, her var det mange håpefulle kunstnere som viste fram sine malerier og tegninger.

Her var også Palazzo Pitti, et renessansepalass som stammer tilbake til 1458. Medici-familien som hadde makt og kontroll over Firenze på den tiden kjøpte palasset og gjorde det til sin offisielle residens for den herskende familien til storhertugdømme i Toscana.

Til tross for at dagen startet med plaskende regn utviklet den seg til å bli den varmeste dagen så langt på denne ferien. Vi lengtet alle nå etter en oppfriskende dusj før kveldens nye opplevelser. På veien tilbake til hotellet ramlet vi over en nydelig liten vin-restaurant hvor vi fikk kjøpt bittesmå glass med vin som kunne nytes på fortauskanten. Vi kunne jo ikke gå forbi uten en liten smak.

Middag på Ristorante il Paiolo

En kjapp dusj, litt sminke og en skvett parfyme, så var vi igjen klare for å oppleve mer av Firenze. Og ikke minst var vi klare for å stilne sulten som hadde opparbeidet seg etter lunsjens aktiviteter.

Vi ruslet rundt, enige om at vi ikke ville spise på en av de turistfylte restaurantene rundt de kjente pizzaene. Vi ville finne en liten intim familiedrevet restaurant som kunne tilby "det lille ekstra."

Og det fant vi. 

Gjemt i en bak-gate fant vi det vi lette etter, det var som om Ristorante il Paiolo ropte etter oss og trakk oss til seg. 

  

Atmosfæren her inne var til  ta å ta og kjenne på. Uten at jeg kan si det med sikkerhet, dannet jeg meg et bilde i hodet om at de som betjente oss her var en familie bestående av; "gamlemor" som ryddet bordene og sørget for at gjestene ikke manglet  noe.  "Gamlemors" datter og svigersønn, som var servitørene som ga oss den beste service. Videre var det nok servitørenes sønn som var kokken, som lagde den gode maten vi fikk servert. Men igjen, det har jeg ikke hold for. Jeg bare tror!

Vår meny

Vi spiste forskjellige brushetta til forrett. De var med tomat, bønner, patè og skinke. De var så sprøe som en brushetta skal være og smakte helt fortreffelig.

Øistein spiste grillet dorada med tomat og potet. Lasse spiste husets lasagne. Tone og  jeg spiste en vegetar pasta med kremost og urter  bakt i ovnen med parmesanost. NYDELIG kunne vi alle si!

Maten var så god at vi alle glemte å ta bilder av det vi spiste.

Etter et herremåltid med tilpasset Chianti Classico viner var vi klare for en god natt søvn. Vi skulle bare ha et lite stopp til før vi sa god natt.

Vi spiste hver vår smakfulle italienske is før vi gikk på hotellet og sovnet omtrent før vi traff puten.

En ny morgen i Firenze.

Fra å våkne opp på et slott i Greve in Chianti med gresshopper, til å våkne opp i Firenze til bråkete arbeidere, er som å komme fra et kloster til diskotek. Men på en god måte!

Ettersom jeg allikevel ikke klarte å sove mer, satt jeg meg ut i spisesalen timer før mitt reisefølge. Jeg nøt en ny-traktet cappuccino mens jeg satt og skrev ned alle opplevelsene og inntrykkene fra dagen før.

Spisesalen var pen, ren og innbydende på hotell De Lanzi, med sine grønn-gule duker og pene service. Men selve frokosten bestod av hvitt brød, croissanter, syltetøy, litt skinke og ost. Ikke noen egg-varianter her. Men det smakte godt og gjorde jobben sin med å gi magen en god start på en ny dag med nye utfordringer.

Klokken 09.40 hentet vi bilen i parkeringshuset, like hel og pen og satt snuten mot nye oppleveser i Cinque terre.


ARRIVEDERCI Firenze

SLAKTEREN I GREVE IN CHIANTI

Greve in Chianti er en kos liten by i vindistriktet Chianti, og regnes som hovedstaden i hjertet av distriktet Chianti Classico.

Vi tilbrakte ettermiddagen og kvelden i denne sjarmerende byen. Vi bodde på Castello Vicchiomaggio som du kan lese om her. Men ettersom restauranten på stedet var stengt reiste vi ned til Greve for å spise middag. Jeg ser det som hell i uhell for var ikke restauranten stengt ville vi ikke opplevd denne sjarmerende perlen i Chianti.

Greve ligger i motsetning til de fleste andre byer i Toscana nede i en dal og ikke på en høyde. Her ligger restauranter, kafeer og vinbutikker som perler på en snor.

I hjertet av Greve ligger et torv omslynget av blomsterprydede bolighus. Hver lørdag er det marked her. Da florerer det av de flotteste grønnsaker området har å by på.

En slakter uten sidestykke

Det ligger flere slaktere i denne lille byen, men en utpeker seg og kan ikke måles med noen annen. Jeg har aldri før og tror ikke jeg noen gang kommer til å besøke en slakter som kan måles med denne. 

Antic Macelleria Falorin er en severdighet i seg selv!

Familien Falorni har drevet dette slakteriet og butikken gjennom ni generasjoner tilbake til 1729 og har spesialisert seg på salami, spekeskinker, villsvin, ferskt kjøtt og ost i verdensklasse. Denne slakteren og butikken er et Mekka for det kresne gane.

Et villsvin tok imot oss før vi entret butikken. Det var ganske så stort og pelsen var stri og grov. Bare tanken på at disse "beista" snoker rundt i skogen skaper frysninger på min rygg. Tone og Øistein løp en del i Toscanas bølgende terreng om morgenene, og den ene dagen var de helt sikre på at de hørte et av disse beistene grynte i skogkanten. Når de her kunne se hvor store og fryktinngytende de er, var de begge glade for at de slapp unna med gryntingen fra ett og ikke et fysisk møte! Men smaker godt det gjør de, det skal de ha, og inni butikken var det mange villsvinprodukter og velge mellom.

Det er en egen avdeling inni butikken med villsvinprodukter, den spesielt interesserte kan også kjøpe villsvintenner.

Øistein beundrer alle produktene og luktene som er så overveldende at det er helt magisk. Legg merke til de hårete skinkene som henger innimellom, det er villsvin. De blir altså hengt opp med hår og hud!

Det finnes masse produkter som er ferdig vakuumpakket så det er lett å få med seg hjem. Vil du ha produkter fra ferskdisken, vakuumpakker de disse for deg også.

De pakker også oster godt inn, så det er heller ingen problem og ta med ost hjem. Jeg har selv hatt med både ost og skinker hjem som jeg visste jeg ikke skulle bruke før flere måneder senere, og det smakte himmelsk da jeg serverte det.

Hva med å innta lunsjen her? Det finner flere spiseplasser i butikken hvor man kan få servert sandwicher med alle mulige slags skinker, speke-tallerkener eller oste-tallerkener. Du kan også smake på mange av distriktets viner ved å kjøpe et vin-kort. Det er et kort som koster mellom 10 - 50 euro og du betaler det det koster for de forskjellige vinene. Det er ikke så mye du får i hver smak, men det er nok en fordel når det er så mye god vin å smake på. Bruker du ikke opp hele kortet får du tilbake resten når du er ferdig.

Ristorante Enoteca Fuoripiazza

Vi fikk denne restauranten anbefalt av betjeningen på Castello Vicchiomaggio da restauranten på slottet var stengt. Og det viste seg å ikke være et dårlig alternativ.

Bildet er fra google

Det var vel ikke mer enn 7-8 bord inne. Det er border ute også, men denne kvelden regnet det så det var godt at bordet var bestilt på forhånd, hvis ikke ville vi nok ikke fått plass.
De som jobbet her var hyggelige og oppmerksomme og vi manglet aldri noe.

Vi spiste tomat og mozzarella til forrett og til hovedrett spiste vi en sprø og frisk salat med grillet kylling og parmesan, og drakk selvsagt en passende Chianti Classico.
Dette er en restaurant det er vel verdt å besøke.

Og ikke minst er Greve in Chianti en by verdt å reise til. Jeg vil mene at denne byen vil være et fint utgangspunkt for å reise rundt å besøke slott og vingårder i området.

Finn hotell i Greve in Chianti her!

Finn billigste leiebil


ARRIVEDERCI!