ÈN DAG I FIRENZE

Turen fra castello Viccihomaggio i Greve  til Firenze er ikke mange kilometerne.  Allikevel tok den idylliske turen oppover åser, ned i daler, forbi vingårder og små elevveier, omtrent 45 minutter.

Firenze ligger sentralt plassert i vakre Toscana, omkranset av åser og blir nok først og fremst forbundet med renessansens kunstneriske skjønnhet.

Bildet er fra google

Klokken 11.15 kjørte vi inn i Firenze by, og igjen kom GPS`n Lasse så smart hadde tatt med hjemmefra, godt med da den førte oss til første og beste parkeringshus inne i byen.
Vi mente det var det enkleste og tryggeste stedet for vår leiebil, vi betalte ikke mer enn 30 euro for denne bekvemmeligheten. Det finnes også store parkeringsplasser rett på utsiden av byen, men da blir det langt å gå til hotellet når man har kofferter å drasse med seg. Jeg vet heller ikke om vi ville følt oss like trygge på at leiebilen vår ville vært like hel og pen neste dag.

Vi bodde på på hotell De Lanzi, et billig hotell som ligger noen skritt fra katedralen Santa Maria del Fiore. Det er et enkelt hotell. Betjeningen er serviceinnstilt og rommene er rene. Men plasseringen i hjertet av Firenze og de knappe 600 kronene det koster pr. natt for et dobbeltrom, gjør det til et helt greit sted for 1 natt.

Etter å ha sjekket inn og pakket ut var vi klare for å danne oss et inntrykk av byen.

Santa Maria del Fiore

For meg var det første og det viktigste å få et glimt av den enorme Basillica di Santa Maria del Fiore som oversatt betyr - "Den hellige Marias blomst basilika." Verdens lengste kirke som det tok 250 år å bygge. 

Jeg måtte nøye meg med å nyte mesterverket fra utsiden, fra Piazza del Dumo - plassen som er selve hjertet i Firenze. Plassen var fylt til randen av mennesker som ville se den gedigne steinbygningens innside.

Selv om regnet øste ned var det  titalls på titalls meter  med kø, og vi kunne ikke avsette timer her når vi kun hadde denne ene dagen i Firenze

Dette tårnet som er en del av denne tredelte kirken er over 80 meter høyt. Jeg kan ikke annet enn å forstille meg hvilken utsikt du har over Firenze omkranset av Toscanas åser fra toppen av tårnet her.

Med hest og vogn gjennom renessansen.

For å se så mye som mulig den korte tiden vi hadde i Firenze, leide vi en guidet hestedrosje til å ta oss gjennom denne byen som oser av kunst og historie. Regnet hadde igjen veket for solen som dannet en fin ramme for turen. 

To glade og fornøyde gutter lytter interessert på hva den erfarne hestedrosje-guiden hadde å fortelle om stedene og bygningene vi passerte. 

Jeg klarer hverken å huske eller å gjengi alt vi ble fortalt, men noe festet seg selvsagt mer enn annet. Den ene plassen som fanget min oppmerksomhet litt ekstra var Piazza della Signoria. 

Her ligger bygningen Palazzo Vecchio som er det mest besøkte kjennemerket i Firenze. Palazzo Vecchio var i renessansen setet for det styrende råd i Firenze, og er i dag setet for Bystyret i byen.

Plassen utenfor er et stort utendørsgalleri for statuer. Og det var vel reproduksjonen av Michelangelo`s  David, den bibelske helten som fanget min interesse. Den David det her siktes til er den David som drepte kjempen Goliat og sørget for at hans folk, israelittene, ikke ble slaver for filisterne. Senere ble han selv israelittenes konge. 

På dette bildet, til venstre for inngangen ser du Michelangelo`s tolkning av den tapre David. Originalstatuen befinner seg nå i Accademia di Belle Arti Firenze.

Vi fortsatte vår vår guidet tur gjennom Firenzes gater omgitt av den ene flotte bygningen etter den andre til lyden av hestehover mot brostein.  Når turen var over betalte vi 50 euro, og det var det så absolutt verd, og mer til. 

Lunsj ved Piazza della Repubblica.

Etter en deilig tur gjennom Firenzes gater kjente vi magene rope etter pizza og ganen etter is-kald italiensk øl. Vi gikk til Piazza della Repubblica, en stor piazza omkringet av restauranter, kafeer, barer, boder og butikker for enhver smak.

Å sitte på en restaurant her og se på livet som rører seg, luktene som henger i luften, majestetiske bygninger på alle kanter, med mennesker som står ditt hjerte nær, gjør meg både lykkelig og takknemlig. 

Alle fire spiste vi stein-ovnsbakt, sprø pizza. Vi drakk noen øl, et par kopper kaffe og endte opp med å betale 94 euro, men da var det inkludert cover charge :-) 

Mens Øistein og Lasse nøt hver sin espresso benyttet Tone og jeg sjansen til litt shopping! Og hvem bedre en Østfolds beste klesrådgiver kunne jeg hatt med meg? 

Vi gikk i Zara, min favoritt butikk og Tone plukket raskt ut et antrekk til meg som satt som et skudd! Det er så moro å shoppe når du har med noen som vet akkurat hva jeg kan prøve og hva jeg bør holde meg langt unna. Jeg trengte ikke å prøve klærne en gang for Tone kan med det blotte øye se akkurat hva, og hvilken størrelse jeg skal ha. Takk for det, Tone.

Jeg er kjempefornøyd etter shopping med Tone. Hun er nok ganske fornøyd selv, for hun fant seg en flott kjole i en av Firenzes mange butikker. 

En tur over elven, Arno.

Maten fikk ingen anledning til å legge seg på midjen, for etter lunsj var det klart for å se mer av byen.

Vi gikk i flere timer og bare tittet og beundret. Og gikk over den kjente broen Ponte Vecchio som går over elven Arno. Broens navn betyr "gamle brua", et passende navn på en bro fra 1345. På broen er det fult av gullsmeder og ur-butikker, finner du ikke en klokke her, finner du det ingen sted.  

Vel over på den andre siden av elven ble vi møtt av en stor piazza. Piazza Pitti, her var det mange håpefulle kunstnere som viste fram sine malerier og tegninger.

Her var også Palazzo Pitti, et renessansepalass som stammer tilbake til 1458. Medici-familien som hadde makt og kontroll over Firenze på den tiden kjøpte palasset og gjorde det til sin offisielle residens for den herskende familien til storhertugdømme i Toscana.

Til tross for at dagen startet med plaskende regn utviklet den seg til å bli den varmeste dagen så langt på denne ferien. Vi lengtet alle nå etter en oppfriskende dusj før kveldens nye opplevelser. På veien tilbake til hotellet ramlet vi over en nydelig liten vin-restaurant hvor vi fikk kjøpt bittesmå glass med vin som kunne nytes på fortauskanten. Vi kunne jo ikke gå forbi uten en liten smak.

Middag på Ristorante il Paiolo

En kjapp dusj, litt sminke og en skvett parfyme, så var vi igjen klare for å oppleve mer av Firenze. Og ikke minst var vi klare for å stilne sulten som hadde opparbeidet seg etter lunsjens aktiviteter.

Vi ruslet rundt, enige om at vi ikke ville spise på en av de turistfylte restaurantene rundt de kjente pizzaene. Vi ville finne en liten intim familiedrevet restaurant som kunne tilby "det lille ekstra."

Og det fant vi. 

Gjemt i en bak-gate fant vi det vi lette etter, det var som om Ristorante il Paiolo ropte etter oss og trakk oss til seg. 

  

Atmosfæren her inne var til  ta å ta og kjenne på. Uten at jeg kan si det med sikkerhet, dannet jeg meg et bilde i hodet om at de som betjente oss her var en familie bestående av; "gamlemor" som ryddet bordene og sørget for at gjestene ikke manglet  noe.  "Gamlemors" datter og svigersønn, som var servitørene som ga oss den beste service. Videre var det nok servitørenes sønn som var kokken, som lagde den gode maten vi fikk servert. Men igjen, det har jeg ikke hold for. Jeg bare tror!

Vår meny

Vi spiste forskjellige brushetta til forrett. De var med tomat, bønner, patè og skinke. De var så sprøe som en brushetta skal være og smakte helt fortreffelig.

Øistein spiste grillet dorada med tomat og potet. Lasse spiste husets lasagne. Tone og  jeg spiste en vegetar pasta med kremost og urter  bakt i ovnen med parmesanost. NYDELIG kunne vi alle si!

Maten var så god at vi alle glemte å ta bilder av det vi spiste.

Etter et herremåltid med tilpasset Chianti Classico viner var vi klare for en god natt søvn. Vi skulle bare ha et lite stopp til før vi sa god natt.

Vi spiste hver vår smakfulle italienske is før vi gikk på hotellet og sovnet omtrent før vi traff puten.

En ny morgen i Firenze.

Fra å våkne opp på et slott i Greve in Chianti med gresshopper, til å våkne opp i Firenze til bråkete arbeidere, er som å komme fra et kloster til diskotek. Men på en god måte!

Ettersom jeg allikevel ikke klarte å sove mer, satt jeg meg ut i spisesalen timer før mitt reisefølge. Jeg nøt en ny-traktet cappuccino mens jeg satt og skrev ned alle opplevelsene og inntrykkene fra dagen før.

Spisesalen var pen, ren og innbydende på hotell De Lanzi, med sine grønn-gule duker og pene service. Men selve frokosten bestod av hvitt brød, croissanter, syltetøy, litt skinke og ost. Ikke noen egg-varianter her. Men det smakte godt og gjorde jobben sin med å gi magen en god start på en ny dag med nye utfordringer.

Klokken 09.40 hentet vi bilen i parkeringshuset, like hel og pen og satt snuten mot nye oppleveser i Cinque terre.


ARRIVEDERCI Firenze