Vicchiomaggio er et historisk slott fra 1400-tallet, som ligger høyt hevet på en bakketopp med spektakulær utsikt over vin-markene, bare noen kilometer nord for Greve in Chianti. Et slott som vil innfri alle dine ønsker for et vellykket opphold.
 |
| Dette bildet er fra google |
Vel framme på slottet ble jeg atter målløs. Selv i regnet var det som å bevege seg rundt i det flotteste maleri.
Betjeningen som tok i mot oss var fantastisk og vi ble vist rundt på eiendommen og fikk et innblikk i slottets historie.
Etter omvisningen fikk vi nøklene til våre rom. Vårt rom lå i hovedhuset og hadde navnet Cosimo som i Cosimo Medici som i 1434 ble det uoffisielle overhodet for den florentinske republikk. Jeg forestilte meg at han bodde i akkurat "vårt" rom når han var på reise mellom Firenze og Sienna.
For å komme opp til rommet måtte vi gå opp en smal og svingete steintrapp med kun dunkel belysning, som satt meg i middelalderstemning. Rommet var stort og bestod av oppholdsrom med kjøkkenkrok, soverom og stort og delikat bad.
Det sies at Leonardo da Vinci bodde på Vicchiomaggio da han malte det verdenskjente og mystiske bildet Mona Lisa.
Og hvis vi ser forbi det mystiske smilet, usynlige pyramider og vinklingen av håndledd, og fokuserer på landskapet bak i maleriet er ikke området så ulikt det vi selv ser fra alle slottets vinkler.
 |
| Bildet er fra google |
Før lunsj som vi skulle ha i restauranten på slottet rakk jeg og spasere rundt og å sitte i en av de mange hagene, for solen stod atter høyt på himmelen.
Mens jeg satt og skrev mine notater var det nesten så jeg kunne se renessansens kvinner spasere rundt i de flotteste kjoler. Jeg forestiller meg kvinner med sol-paraply og høye glass med limonade eller sølvbeger med vin, mens det ene sjalusidrama etter det andre utspiller seg.
Lunsj på Vicchiomaggio
I hovedhuset på slottet ligger restauranten i typisk renessanse stil. Servitøren kunne fortelle at alle råvarene som blir brukt kommer fra egne eller nærliggende marker, og at maten som serveres lages etter middelalder oppskrifter oppdatert av dagens kokker.
Vi hadde håpet å spise middag her i restauranten men den var ikke åpen på tirsdager så det er lurt å sjekke ut restaurantens åpningstider hvis dere ønsker middagen her.
Før vi spiste fikk vi denne feriens første øl. Selv om formålet med turen er landskap, vin og mat smakte det himmelsk med den is-kalde, lysebrune Birra Moretti væsken rennende gjennom svelget.
Menyen på Vicchiomaggio
Vi spiste:
Papparedelle al sugo di chinghiale
Papparedelle en en båndpasta som stammer fra Toscana. Her fikk vi den servert med en villsvinsaus. Enkelt forklart minner dette om en pasta med bolognese, men kraftigere på smak.
Stufato contadino di manzo con vendure
Denne retten består av marinert biffkjøtt som har kokt lenge (8-10 timer) sammen med urter, blant annet timian og rosmarin. Kjøttet var så mørt at det nesten fordampet i munnen. De serverte med ovnsbakte potetbåter og en spinat- og egg kake.
Det nærmeste jeg kommer en forklaring av smaken er at det minner om lapskaus uten grønnsaker med ovnsbakte potetbåter servert ved siden av.
Vinen vi valgte til maten var en Chianti Classico San Jacopo di Vicchiomaggio. Den passet perfekt til måltidet. Dette er en fyldig vin med masse smak av kirsebær og krydder, laget av 90 % Sangiovese, 5 % Canaiolo og 5 % Colorino druer.
Både mat, vin og atmosfære gjør dette besøket til en uforglemmelig opplevelse. Ettersom restauranten var stengt kvelden vi var her, må vi selvsagt tilbake hit også.
Bestill ditt opphold på Vicchiomaggio her
Etter et herremåltid og før vår vin-tur var det tid til å ta en deilig og forfriskende dukkert i stottets basseng. Det vil si det kun var Øistein og Lasse som tok den forfriskende dukkerten. Selv hadde jeg nok med å nyte den praktfulle utsikten over vin-markene fra bassengområdet, og å ta bilder.
Golden wintour
Vi hadde bestilt en vin-tur hvor vi først skulle ut på vin-markene, deretter en omvisning i kjelleren under slottet hvor vinen lagres, så skulle turen avsluttes med vin-smaking.
Vi møtte opp ved foten av eiendommen, hvor vi ble godt mottatt.
Vicchiomaggio er en middelsstor vingår med 138 hektar land, hvorav 30 hektar er vin-marker.
Vi fikk først en omvisning på vin-markene og ble vist de forskjellige druesortene som ble dyrket der. Vår dyktige guide fortale om de forskjellige druesortene og hvordan man kunne se forskjell på dem ved hjelp av badene på druerankene, hun fortalte også om jordsmonnet som var en blanding av steiner og leire som var viktig for å beholde fuktigheten, da det ikke er lov å vanne druene til en Chianti Classico.
Vår guide var opptatt av at vi ikke måtte forveksle området Chianti med Chianti Classico. Det er langt større kvalitetskrav til vinene i Chianti Classico området enn i Chianti. For at vinen skal kunne kalles en Chianti Classico og bli smykket med den sorte hane på flaskehalsen må den bl.a inneholde minimun 80 % sangiovese, ikke vanne druerankene med annet vann enn det som faller fra himmelen og alle duene må dyrkes innenfor Chianti Classicos grenser.
 |
| Bildet er fra google |
Symbolet den sorte hane stammer fra middelalderen, hvor de to republikkene Firenze og Siena kriget mot hverandre om området som lå i mellom dem, området som i dag utgjør Chianti Classico. For å slutte fred bestemte de seg for å sette en grense mellom de to byene, og en gang for alle avgjøre hvilken by som eide hva av dette området.
Det ble bestemt at, en rytter fra hver by skulle ri ut ved daggry og der de to rytterne møttes skulle grensen settes.
Daggry ble definert av hanegal fra utvalgte haner. Firenze valgte en sort hane, mens Siena valgte en hvit. I Firenze ble den sorte hanen holdt innestengt i et bur med svært lite mat fram til veddeløpet.
På den store dagen da veddeløpet skulle avgjøre den langvarte striden om området mellom dem, startet den sorte hanen å gale så fort den ble fjernet fra sitt mørke bur, selv om det var flere timer til daggry.
Rytteren fra Firenze red derfor ut lang tid før rytteren fra Siena som ventet til daggry med å ri avsted. De to rytterne møttes i Fonterutoli kun 12 kilometer fra Siena, og det store området der i fra og til Firenze ble derfor tildelt republikken Firenze.
Og slik kom det til at den sorte hanen ble et symbol for Chianti, og i dag anvendes den av Chianti Classico produsentene som et bevis på at vinen er produsert i Classico-området, og i henhold til Chianti Classico Consortium regler, som ivaretar vinens kvalitet kontra kvantitet.
Etter omvisningen og nyervervet kunnskap om om vinrankene og vin-markene gikk turen opp til slottet og inn i kjelleren under hvor vinen blir lagret i forskjellige tønner, og i korte og lengre perioder etter hvilke type vin det er snakk om, alt fra måneder til år.
Vår Golden wintour avsluttet med vin-smaking av fem forskjellige viner fra produsenten. Til denne smakingen ble det servert et lite utvalg av det jeg vil kalle en skam av bruschetta. Ikke bare smakte de dårlig men var også en trist syn for øyet. Vi har vært med på en del vin-smaking opp igjennom, og jeg må ærlig innrømme at dette er den dårligste hittil. Noe som er meget trist da alt annet så langt her på Vicchiomaggio har vært helt perfekt.
Helt avslutningsvis fikk guttene kjøpt tre flasker hver av San Jacopo di Vicchimaggio, som ble vår favoritt her.
Ettersom restauranten på slottet var stengt tok vi en taxi ned til Greve in Chianti og fikk et bord på Ristorante Enoteca Fuoripiazza som var en liten og intim restaurant med aldeles nydelig mat. Vi spiste tomat og mozzarella til forrett og til hovedrett spiste vi en sprø og frisk salat med grillet kylling og parmesan, og drakk selvsagt en passende Chianti Classico.
Etter en lang dag med masse smaker og mange inntrykk var det deilig å komme tilbake til slottet og til vårt store rom. Vi avsluttet denne fantastiske dagen med semifinalen i VM mellom Tyskland og Brasil. En skam at det går an å vinne 7-1 i en semifinale i VW, og spesielt når vi hadde tippet uavgjort på Unibet.
En fortryllende morgen på Vicchiomaggio
Det ble en grytidlig morgen. Allerede klokken 04.30 ble jeg vekket av at alle gresshoppene i Toscana hadde samlet seg til landsmøte utenfor vårt vindu. Men det var het greit for jeg ville ha så mye som mulig ut av hver eneste dag. Som min gode venninne og reisefølge Tone sa første kveld i Fonterutoli: - "
Jeg kommer ikke til å få tid til å sove mye på denne ferien, det er alt for vakkert og jeg vil ikke gå glipp av et eneste øyeblikk!"
Å sitte i vinduskarmen med en kopp kaffe og se hvordan morgendisen sakte forsvinner for å avdekke det vakreste lerret med bølgende vin-marker, olivenlunder og majestetiske sypresser, var noe jeg trodde kun eksisterte på film.
Frokosten her på slottet var meget bra. Det er klart at når opplevelsen begynner med å gå inn i en typisk renessanse sal med lukten av ferskt brød og nytrukket kaffe blandet med en svak duft av rosmarin, så starter det bra.
På hvert bord var det buketter av friske solsikker og rosmarin som ga en avslappende og romantiske preg over det hele.
Maten var det heller ikke noe å utsette på. Utover det som stod framme kunne vi bestille stekt egg, omelett og eggerøre av en kelner som ikke var vond å be.
En vakker liten kirke
Før avreisen til vårt neste stopp Firenze fikk jeg tid til en åndelig stund i slottets vakre lille kirke. Igjen mens jeg gikk rundt og beundret skjønnheten vandret tankene mine til hva som har utspilt seg her inne av gleder og sorger.
Vicchiomaggio arrangerer bryllup så om noen går med planer om et bryllup i Toscana ville jeg helt klart og uten å nøle hatt det her!
Vicchiomaggio har alt. Vakkert landskap, et historisk slott, nydelig mat og fantastisk betjening.
Da gjenstår det bare å si, ARRIVEDERCI!
