CASTELLO VICCHIOMAGGIO

Vicchiomaggio er et historisk slott fra 1400-tallet, som ligger høyt hevet på en bakketopp med spektakulær utsikt over vin-markene, bare noen kilometer nord for Greve in Chianti. Et slott som vil innfri alle dine ønsker for et vellykket opphold.

Dette bildet er fra google

Vel framme på slottet ble jeg atter målløs. Selv i regnet var det som å bevege seg rundt i det flotteste maleri.

Betjeningen som tok i mot oss var fantastisk og vi ble vist rundt på eiendommen og fikk et innblikk i slottets historie.

Etter omvisningen fikk vi nøklene til våre rom. Vårt rom lå i hovedhuset og hadde navnet Cosimo som i Cosimo Medici som i 1434 ble det uoffisielle overhodet for den florentinske republikk. Jeg forestilte meg at han bodde i akkurat "vårt" rom når han var på reise mellom Firenze og Sienna.

For å komme opp til rommet måtte vi gå opp en smal og svingete steintrapp med kun dunkel belysning, som satt meg i middelalderstemning. Rommet  var stort og bestod av oppholdsrom med kjøkkenkrok, soverom og stort og delikat bad.

Det sies at Leonardo da Vinci bodde på Vicchiomaggio da han malte det verdenskjente og mystiske bildet Mona Lisa.
Og hvis vi ser forbi det mystiske smilet, usynlige pyramider og vinklingen av håndledd, og fokuserer på landskapet bak i maleriet er ikke området så ulikt det vi selv ser fra alle slottets vinkler.

Bildet er fra google

Før lunsj som vi skulle ha i restauranten på slottet rakk jeg og spasere rundt og å sitte i en av de mange hagene, for solen stod atter høyt på himmelen.

Mens jeg satt og skrev mine notater var det nesten så jeg kunne se renessansens kvinner spasere rundt i de flotteste kjoler. Jeg forestiller meg kvinner med sol-paraply og høye glass med limonade eller sølvbeger med vin, mens det ene sjalusidrama etter det andre utspiller seg.

Lunsj på Vicchiomaggio

I hovedhuset på slottet ligger restauranten i typisk renessanse stil. Servitøren kunne fortelle at alle råvarene som blir brukt kommer fra egne eller nærliggende marker, og at maten som serveres lages etter middelalder oppskrifter oppdatert av dagens kokker. 

Vi hadde håpet å spise middag her i restauranten men den var ikke åpen på tirsdager så det er lurt å sjekke ut restaurantens åpningstider  hvis dere ønsker middagen her. 

Før vi spiste fikk vi denne feriens første øl.  Selv om formålet med turen er landskap, vin og mat smakte det himmelsk med den is-kalde, lysebrune Birra Moretti væsken rennende gjennom svelget. 

Menyen på Vicchiomaggio

Vi spiste:

Papparedelle al sugo di chinghiale

Papparedelle en en båndpasta som stammer fra Toscana. Her fikk vi den servert med en villsvinsaus. Enkelt forklart minner dette om en pasta med bolognese, men kraftigere på smak. 

Stufato contadino di manzo con vendure
Denne retten består av marinert biffkjøtt som har kokt lenge (8-10 timer) sammen med urter, blant annet timian og rosmarin. Kjøttet var så mørt at det nesten fordampet i munnen. De serverte med ovnsbakte potetbåter og en spinat- og egg kake.
Det nærmeste jeg kommer en forklaring av smaken er at det minner om lapskaus uten grønnsaker med ovnsbakte potetbåter servert ved siden av.

Vinen vi valgte til maten var en Chianti Classico San Jacopo di Vicchiomaggio. Den passet perfekt til måltidet. Dette er en fyldig vin med masse smak av kirsebær og krydder, laget av 90 % Sangiovese, 5 % Canaiolo og 5 % Colorino druer.

Både mat, vin og atmosfære gjør dette besøket til en uforglemmelig opplevelse. Ettersom restauranten var stengt kvelden vi var her, må vi selvsagt tilbake hit også.

Bestill ditt opphold på Vicchiomaggio her



Etter et herremåltid og før vår vin-tur var det tid til å ta en deilig og forfriskende dukkert i stottets basseng. Det vil si det kun var Øistein og Lasse som tok den forfriskende dukkerten. Selv hadde jeg nok med å nyte den praktfulle utsikten over vin-markene fra bassengområdet, og å ta bilder.

Golden wintour

Vi hadde bestilt en vin-tur hvor vi først skulle ut på vin-markene, deretter en omvisning i kjelleren under slottet hvor vinen lagres, så skulle turen avsluttes med vin-smaking. 

Vi møtte opp ved foten av eiendommen, hvor vi ble godt mottatt. 

Vicchiomaggio er en middelsstor vingår med 138 hektar land, hvorav 30 hektar er vin-marker.

Vi fikk først en omvisning på vin-markene og ble vist de forskjellige druesortene som ble dyrket der. Vår dyktige guide fortale om de forskjellige druesortene og hvordan man kunne se forskjell på dem ved hjelp av badene på druerankene,  hun fortalte også om jordsmonnet som var en blanding av steiner og leire som var viktig for å beholde fuktigheten, da det ikke er lov å vanne druene til en Chianti Classico. 

Vår guide var opptatt av at vi ikke måtte forveksle området Chianti med Chianti Classico. Det er langt større kvalitetskrav til vinene i Chianti Classico området enn i Chianti. For at vinen skal kunne kalles en Chianti Classico og bli smykket med den sorte hane på flaskehalsen må den bl.a inneholde minimun 80 % sangiovese, ikke vanne druerankene med annet vann enn det som faller fra himmelen og alle duene må dyrkes innenfor Chianti Classicos grenser. 

Bildet er fra google

Symbolet den sorte hane stammer fra middelalderen, hvor de to republikkene Firenze og Siena kriget mot hverandre om området som lå i mellom dem, området som i dag utgjør Chianti Classico. For å slutte fred bestemte de seg for å sette en grense mellom de to byene, og en gang for alle avgjøre hvilken by som eide hva av dette området. 

Det ble bestemt at, en rytter fra hver by skulle ri ut ved daggry og der de to rytterne møttes skulle grensen settes. 

Daggry ble definert av hanegal fra utvalgte haner. Firenze valgte en sort hane, mens Siena valgte en hvit. I Firenze ble den sorte hanen holdt innestengt i et bur med svært lite mat fram til veddeløpet.

På den store dagen da veddeløpet skulle avgjøre den langvarte striden om området mellom dem, startet den sorte hanen å gale så fort den ble fjernet fra sitt mørke bur, selv om det var flere timer til daggry. 

Rytteren fra Firenze red derfor ut lang tid før rytteren fra Siena som ventet til daggry med å ri avsted. De to rytterne møttes i Fonterutoli kun 12 kilometer fra Siena, og det store området der i fra og til Firenze ble derfor tildelt republikken Firenze. 

Og slik kom det til at den sorte hanen ble et symbol for Chianti, og i dag anvendes den av Chianti Classico produsentene som et bevis på at vinen er produsert i Classico-området, og i henhold til Chianti Classico Consortium regler, som ivaretar vinens kvalitet kontra kvantitet. 

Etter omvisningen og nyervervet kunnskap om om vinrankene og vin-markene gikk turen opp til slottet og inn i kjelleren under hvor vinen blir lagret i forskjellige tønner, og i korte og lengre perioder etter hvilke type vin det er snakk om, alt fra måneder til år. 

Vår Golden wintour avsluttet med vin-smaking av fem forskjellige viner fra produsenten. Til denne smakingen ble det servert et lite utvalg av det jeg vil kalle en skam av bruschetta. Ikke bare smakte de dårlig men var også en trist syn for øyet. Vi har vært med på en del vin-smaking opp igjennom, og jeg må ærlig innrømme at dette er den dårligste hittil. Noe som er meget trist da alt annet så langt her på Vicchiomaggio har vært helt perfekt.

Helt avslutningsvis fikk guttene kjøpt tre flasker hver av San Jacopo di Vicchimaggio, som ble vår favoritt her.

Sjekk prisen på Castello Vicchiomaggio her!

Ettersom restauranten på slottet var stengt tok vi en taxi ned til Greve in Chianti og fikk et bord på Ristorante Enoteca Fuoripiazza som var en liten og intim restaurant med aldeles nydelig mat. Vi spiste tomat og mozzarella til forrett og til hovedrett spiste vi en sprø og frisk salat med grillet kylling og parmesan, og drakk selvsagt en passende Chianti Classico.

Etter en lang dag med masse smaker og mange inntrykk var det deilig å komme tilbake til slottet og til vårt store rom. Vi avsluttet denne fantastiske dagen med semifinalen i VM mellom Tyskland og Brasil. En skam at det går an å vinne 7-1 i en semifinale i VW, og spesielt når vi hadde tippet uavgjort på Unibet.

En fortryllende morgen på Vicchiomaggio

Det ble en grytidlig morgen. Allerede klokken 04.30 ble jeg vekket av at alle gresshoppene i Toscana hadde samlet seg til landsmøte utenfor vårt vindu. Men det var het greit for jeg ville ha så mye som mulig ut av hver eneste dag. Som min gode venninne og reisefølge Tone sa første kveld i Fonterutoli: - "Jeg kommer ikke til å få tid til å sove mye på denne ferien, det er alt for vakkert og jeg vil ikke gå glipp av et eneste øyeblikk!"

Å sitte i vinduskarmen med en kopp kaffe og se hvordan morgendisen sakte forsvinner for å avdekke det vakreste lerret med bølgende vin-marker, olivenlunder og majestetiske sypresser, var noe jeg trodde kun eksisterte på film.

 Frokosten her på slottet var meget bra. Det er klart at når opplevelsen begynner med å gå inn i en typisk renessanse sal med lukten av ferskt brød og nytrukket kaffe blandet med en svak duft av rosmarin, så starter det bra.

På hvert bord var det buketter av friske solsikker og rosmarin som ga en avslappende og romantiske preg over det hele.

Maten var det heller ikke noe å utsette på. Utover det som stod framme kunne vi bestille stekt egg, omelett og eggerøre av en kelner som ikke var vond å be.

En vakker liten kirke

Før avreisen til vårt neste stopp Firenze fikk jeg tid til en åndelig stund i slottets vakre lille kirke. Igjen mens jeg gikk rundt og beundret skjønnheten vandret tankene mine til hva som har utspilt seg her inne av gleder og sorger. 

Vicchiomaggio arrangerer bryllup så om noen går med planer om et bryllup i Toscana ville jeg helt klart og uten å nøle hatt det her! 

Vicchiomaggio har alt. Vakkert landskap, et historisk slott, nydelig mat og fantastisk betjening. 

Da gjenstår det bare å si, ARRIVEDERCI!

Bestill et opphold på castello Vicchiomaggio her!

Finn billigste leiebil her!

CASTELLINA IN CHIANTI

Vi satt oss i vår leiebil Fiat L500 nøyaktig klokken 10.36, usikre på om neste stopp som er Castello Vicchiomaggio kunne måle seg med vårt korte men innholdsrike opphold på Castello di Fonterutoli.

Det var ikke mange minuttene vi hadde kjørt før vi var på toppen av en ås med den meste fantastiske utsikten jeg noen gang har sett. Vi hadde i utgangspunktet ingen planer om å stoppe her, men var enige om at vi måtte stoppe for å ta noen bilder av den ubeskrivelige utsikten.

Vi var kommet til den lille byen Castellina in Chianti.

Før vi rakk og nyte utsikten så Øistein og Lasse, Enoteca til La Castellina, som plutselig ble mye mer interessant enn utsikten. Begge gikk de begeistret rundt og studerte, smakte, gurglet og spyttet. 

Tappingen på flasker måtte vi se fra utsiden. Det jeg kan si er at det ikke var få flasker som gikk rundt på det samlebåndet. Og det luktet av god vin i hele lokalet. 

Denne Chianti Classico har jeg ofte sett hjemme, men hadde ingen aning om at den kom fra denne lille fjellandsbyen i Toscana. 

To glade gutter med nye innslag til samlingene sine. 3 røde og to hvite La Castellina Tommaso Bojala kan nå føres opp på listen i vin-samlingen når de kommer hjem. De har begge et system som til en hver tid er oppdatert over hva de har og hva som er drukket. Det hører vel også med å fortelle at vinen her ikke er dyr. For de hvite vinene betalte de 4 € pr. stykk og for de røde betalte de 10 €. Så disse vinene er nok blant de som blir drukket i løpet av sommeren og høsten. Altså ikke blant de fine vinene som får sin helt spesielle plass på øverste hylle i vin-skapet, men viner som får en plass i hyllene i kjelleren. 

Øisteins vinkjeller

Når vindhandellysten var dekket kunne vi nyte utsikten fra denne ås-toppen. Landskapet er jo det samme, men ettersom vi nå var høyere oppe ble utsikten om mulig endra mer spektakulær enn i Fonterutoli. 

Bortsett fra fantastisk utsikt og god vin er det en by verdt å tilbringe mer tid i enn vi gjorde. Mesteparten av byen er fra middelalderen med borger, slott og vingårder, som vi dessverre ikke fikk utforsket denne gangen. 

Da vi kjørte videre gjennom byen passerte vi både dagligvarebutikker, grønnsakshandlere, flere restauranter, kafeer og vinbarer. Så neste gang vi er i disse trakter må vi sette av tid til denne fjellperlen. 

I det vi satt oss i bilen for å kjøre den lille halve timen til Castello Vicchimaggio åpnet himmelen seg og ga en herlig forfriskning til alle Chianti Classico sine drueranker som ikke har lov å motta annen vanning enn den som kommer fra oven, for å få lov å klassifisere seg med denne tittelen, Chianti Classico. 

Følg gjerne med oss videre til Castello Vicchiomaggio. 

FONTERUTOLI

Endelig er tiden inne for å dele en ny reiseglede. Denne gangen gikk ferden til Italia sammen med gode venner. Vi har kjørt rundt i Toscana, Chinche Terre og avsluttet i Roma.

Vi fløy  Ryan air fra Rygge til Ciampino.

Hjulene traff bakken på Ciampino flyplass nøyaktig klokken 13.08 og innen vi fikk bagasjen og stod ute i 29 grader var klokken litt før 14.00.

Vi har leid en splitter ny Fiat 500L gjennom Europa car. En flott bil for 4 personer som har hver sin store koffert. Det gikk enkelt og fort og hente bilen, og vi var på veien mot Fonterutoli i Toscana allerede rundt klokken 15.00.

Vi brukte kun 2 timer og 55 minutter på denne strekningen takket være GPS`n vi hadde med fra Norge. Veiene var flotte å kjøre på,  vi betalte 11,70 euro i bompenger.

Hadde vi ikke vist om Fonterutoli på forhånd ville vi nok kjørt rett forbi. Fonterutoli er en bitteliten landsby i hjertet av vindistriktet Chianti i Toscana. Landsbyen eies og drives av familien Mazzei. Det eneste vi så fra den slyngende veien var et par steinhus. Men da vi parkerte og fikk sett oss litt omkring var synet som møtte oss, som dere ser "breathtaking".

Catello di Fonterutoli

Da jeg gikk inn på Castello di Fonterutoli føltes det som om jeg var i den tsjekkiske versjonen av Tre nøtter til Askepott.  Hjemmeside Castello di Fonterutoli 

Castello di Fonterutoli er en middelaldersk herregård som ligger i vindistrikter Chianti i Toscana.

Det var her, i 998, som Otto III 996 - 1002, keiser av det hellige tysk-romerske riket utstedte en kunngjøring om å overføre eiendeler fra kirken i Arezzo til Sienna komiteen.

Nå er det brødrene Francesco og Filippo Mazzei som eier og driver Castello di Fonterutoli, Osteria di Fonterutoli og vinhuset Mazzei. Stedet har vært i familiens eie i 24 generasjoner tilbake til år 1435.

Landsbyen Fonterutoli

Etter at vi fikk nøklene til hvert vårt rom, gikk vi over en grusbelagt gårdsplass og opp en smal steintrapp og fant våre rom. Mellom rommene var det en sjarmerende stue med peis. Det var også et lite bibliotek fylt med alle slags bøker. Jeg skulle ønske tiden og språket var på min side så jeg kunne utforsket denne litterære verden.

Fra rommet var det en fantastisk utsikt over grønne velstelte vinmarker hvor druerankene står på en nøyaktig rett linje, høye sypresser og oliventrær.
Alle rom har delikate bad og gode senger. Det eneste jeg savnet var forfriskninger etter en lang dag på veien.

Da vi var vel innlosjert måtte vi raskest mulig ut å nyte det vakre landskapet og få noe for våre tørste ganer. Vi spasert litt rundt og gikk inn på Enoteca og kjøpte oss en god flaske Castello Fonterutoli. Jeg kan fortelle at det smakte helt fortreffelig der vi satt og nøt stillheten, landskapet og gode venner.

Osteria di Fonterutoli

Osteria`n  så ut som en forlatt steinhytte da vi kom, men innen klokken 20.15 var den helt full av gjester som skulle spise. Dette var så absolutt ingen forlatt steinhytte, men en gourmet restaurant. Hjemmeside Osteria di Fonterutoli
Her serveres lokale retter som passer godt til familien Mazzeis egne viner. Man også melde seg på matkurs, men det fikk vi ikke tid til denne gangen. Når vi kommer tilbake hit er det noe vi helt klart skal være med på.  

Vår meny på Osteria di Fonterutoli

Første forrett bestod av brushetta med tomat, olivepurre og leverpatè

2. forrett var en potetkake som lå på en kremsaus med pesto  og stekt løk.

Hovedretten var et stykke fasan som var grillet med masser av rosmarin på en seng av kikertpurre, og det smakte het fortreffelig. 

Desserten var en sjokoladefondtant med en nydelig vaniljesaus og sprø krüsli.

Alt vi spiste smakte himmelsk for våre ganer. Serveringen var også bra og stemningen var magisk. Hele kvelden var restauranten fylt med fornøyde gjester. Jeg vil anbefale alle som skal denne veien å spise her, men vær oppmerksom på at det bør bestilles bord i god tid.

Vin er en stor lidenskap for oss og særlig for Øistein og Lasse som er lidenskapelige samlere.

Øistein fant en gigantisk flaske med Seipi som han gjerne ville hatt, men han fikk nøye seg med magnumutgaven av Seipi 2010 som smakte helt perfekt til vår meny.

Landskapet i Fonterutoli

Før frokosten rakk Øistein og Tone en løpetur i det kuperte terrenget med 15 % stigning. Frokosten var helt ok, men for mye søtsaker for min gane.

Vi spaserte litt rundt i den bittelille landsbyen Fonterutoli og nyter utsikten før vi fortsetter videre rundt i Toscana.

Om noen år er nok disse druene omgjort til en god flaske Seipi eller Castello Fonterutoli.

Familien Mazzei har sin egen lavendellund og  produsere egne lavendelsåper og lotion som står på alle gjesterommene. Det er også mulig å kjøpe med seg disse produktene hjem som et minne fra Castello di Fonterutoli.

Dessverre var denne middelalder kirken stengt. Jeg som er over gjennomsnittet interessert i kirker har derfor en god grunn for å komme tilbake til denne eventyrlige lille landsbyen Fonterutoli i nær framtid. 

Jeg vil på det sterkeste anbefale alle som planlegger en tur i Toscana om å besøke denne byen. Før vi satt oss i Fiaten vår og satt snuten mot Greve og Castello Vicchiomaggio var vi enige om at det ikke var siste gangen vi var her.