Det ligger to småbyer på hver sin åskam sør for Siena. Begge ligger høyt og fritt bak urgamle bymurer. Begge er vakre toscanske småbyer med smale brosteinsgater, kafeer, enoteca, restauranter og små butikker og kirker. Når du står på toppen av den ene byen kan du i det fjerne skimte den andre.
Byen ligger 567 moh og har en panoramautsikt over regionen.
I forkant av reisen hadde vi diskutert litt fram og tilbake om vi skulle dra til Montalcino eller Montepulciano. Ettersom vi har vært i Montepulciano tidligere valgte vi som vi gjorde, og vi angret ikke et sekund. Montalcino er den vakreste fjellandsby jeg noen gang har sett.
Montalcino er ikke noe mindre enn et fjelleventyr! Luften er ren og det lukter av historie. Omgitt av bølgende åser, feiende høyder og 3000 hektar med vinmarker.
I Montalcino lages kanskje verdens beste vin? I hvert fall Italias mest berømte og prestisjetunge viner- Montalcino di Brunello. I Montepulciano produseres det selvsagt også viner - Vino Nobile. Det er ingen tvil i min gane om hvilken av disse to vakre småbyene som lager den beste vinen
Turen fra Cinque Terre til Montalcino tok 3 timer og 5 minutter i vår flotte Fiat L500. Klokken 12.15 var vi endelig tilbake i fantastiske Toscana og den indre roen fylte hver celle i kroppen.
Da vi kjørte inn til hotellet vi skulle overnatte ble vi møtt av en flott steinbygning, vi trodde først vi hadde kjørt feil, så flott var det. Men NEI, her skulle vi bo.
Hotell Agriturismo Le Ragnaie - Bestill her
Hotellet ligger noen minutters kjøring fra sentrum av Monalcino. Det er magiske omgivelser med skråninger fylt med drueranker. Det finnes et stort basseng her, nydelige omkranset med blomster og urter.
Rommene var store og lekkert innredet, og badet var helt herlig. Rent og pent.
Hotellet var rett og slett "BELLISSIMO!"
Montalcino
Montalcino var høydepunktet på reisen, i hvert fall hva vin angår. Tidsskjemaet var trangt så vi kunne ikke unne oss så mye tid på hotellet. Vi måtte rekke å se sentrum av Montalcino og få i oss litt lunsj før vi skulle på omvisning på Banfi.
Montalcino er en by med lang og fascinerende historie. Den har vært et symbol for republikken Siena siden 1555, da den ga beskyttelse til de siste stolte forkjemperne for republikkens frihet som hadde sitt nederlag til keiser Karl V sin hær.
 |
| Borgen La Fortezza (Rocco) - Montalcino |
Det første som møtte oss da vi parkerte bilen var denne imponerende borgen.
Borgen La Fortezza (Rocco) i Montalcino
Denne borgen ble bygget allerede på 1300-tallet av Mino Foreso og Dominico de Feo. Borgen har beskyttet innbyggerne gjennom mange konflikter som byen ble trukket inn i mens Siena og Firenze kjempet mot hverandre som verst i kampen om områdene som ligger mellom disse to byene.
Til dags dato kan innbyggerne i de to småbyene Montalcino og Montepulciano føle på konflikten som fant sted da den mektige pavefamilien Medici fra Firenze angrep Siena. Grunnen til det langvarige fiendskapet mellom disse to småbyene er at Montalcino som var alliert med Siena kjempet iherdig mot sulten og tilværelsen i kampen, mens livet i Montepulciano gikk som før, de var nemlig alliert med Firenze.
Fordi byen var beskyttet av borgen Rocco klarte de å holde fienden på avstand i 4 år, men måtte til slutt kapitulere for Firenze.
Vin og mat i Montalcino
Denne vakre fjellbyen kan ikke beskrives, den må oppleves. I det du går inn i byen blir du tatt århundrer tilbake i tid. Bygningene, kirkene og de smale gatene får deg til å føle at du er en del av gammel historie.
Fra parkeringsplassen ved borge og på veien mot sentrum gikk vi forbi vakre kirker som vi dessverre ikke rakk å gå inn i denne gangen.
Etter å ha spasert litt gatelangs og beundret middelalderstemningen var det klart for at guttene skulle få besøke noen av byens enoteca som lå tett - i - tett. Det var som julaften, bursdag og alle festdager i ett for to vin-glade gutter.
Lasse og Øistein var kommet til vin-paradis. De gikk rundt en lang stund uten å si noe som helst, de var stumme av beundring.
De er begge over gjennomsnittet interessert i vin fra alle land og distrikter. Det er ikke bare en god Brunello som setter fart på spyttproduksjonen i munnen på disse gutta, og her inne var det viner som fikk det til å gå trill rundt for de begge.
Da vi gikk fra stedet var de kvitt et par flasker Sassicaia. Dessverre ble de ikke kvitt den som ligger på bildet. Sassicia 2008 har vunnet noen av verdens tyngste vinpriser, noe som gjør den til en ettertraktet og dyr vin. (Vi har ikke gitt opp håpet om å eie en, en dag da!).
Etter en ganske så lang stund her inne begynte magene å fortelle oss at det var på tide med lunsj.
valget falt på Belvidere bar, her var det enkel men god mat men med en utsikt som kunne ta pusten fra deg. Så om ikke annet er det verdt å ta en tur og nyte et glass god rødvin eller en is-kald øl og nyte utsikten.
Etter lunsj bar det av sted til omvisning og vin-smaking på Banfi.
Vin-smaking på Castello Banfi
Forventningene er høye når vi kjører mot Castello Banfi - Il Borge. Selv fra lang avstand var Castello Banfi et vakkert skue.
Forventningene ble ikke noe mindre da vi kom fram og gikk inn i det enorme byggverket av et slott og vinhus som er en av Italias største vinprodusenter med over 10 millioner flasker i året av den verdenskjente vinen Banfi di Montalcino.
Forventningene ble ikke noe mindre da vi kom fram og gikk inn i det enorme byggverket av et slott og vinhus som er en av Italias største vinprodusenter med over 10 millioner flasker i året av den verdenskjente vinen Banfi di Montalcino.
Vi ruslet litt rundt på den fantastiske eiendommen og inne i bygningene før turen gikk til produksjonen. Jeg hadde skyhøye forventninger til vin-smakingen vi skulle ha senere på dagen.
Vinhuset Banfi er blant de mest respekterte i hele Italia. De har vunnet mange priser og i 2010 ble Banfi kåret til Italias beste vin. Det var 12 gangen på 17 år de har fått denne prestisjetunge tittelen.
Da gruppen som skulle være med på omvisningen var samlet bar det av sted til fabrikken som produserer vinen. Det var såpass langt fra slottet til fabrikken at vi måtte kjøre i våre biler. Vi kjørte nedover smale sypressalleer mot fabrikken, og jeg gledet meg nesten like mye som våre vin-entusiastiske gutter.
Allerede da jeg skimtet fabrikken foran meg kjente jeg et lite stikk av skuffelse. Den var så stor, og virket så kommersiell.
På årsbasis er det 200 fast ansatte her, men i innhøstingperioden fordobles arbeidskraften til 400.
Omvisningen på Banfi og guiden var en god opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Og etter all informasjon vi hadde fått om familien og vin-produksjonen samt min sans for Brunello-vin gledet jeg og resten av følget oss til høydepunktet, vin-smaking av Banfis Brunello.
Vi smakte på flere av Banfis Brunello-viner og hustets Super-toscanere. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke er en stor vinkjenner, men jeg er en stor vin-elsker. For meg var ikke denne vin-smakingen det helt store. Til tross for fantastiske omgivelser, og fantastisk selskap ble ikke dette en "høydare" på smak.
Vi kunne blitt og spist det som sikkert ville blitt en bedre middag her på slottet, men med knapp tid bestemte vi oss for at vi ville få mer igjen for å dra tilbake til Montalcino og enotecaene der.
Vinhuset Banfi er blant de mest respekterte i hele Italia. De har vunnet mange priser og i 2010 ble Banfi kåret til Italias beste vin. Det var 12 gangen på 17 år de har fått denne prestisjetunge tittelen.
 |
| Banfi priser |
Allerede da jeg skimtet fabrikken foran meg kjente jeg et lite stikk av skuffelse. Den var så stor, og virket så kommersiell.
 |
| Banfis produksjonsfabrikk |
 |
| Banfis produksjonsfabrikk |
Brunello Di Montalcino
Da vi entret produksjonlokalene var det en fin blanding av gamle eike-fat og høyteknologiske lagringsfat som møtte oss.
Dette var noe helt annet enn hva jeg tidligere har sett i de forskjellige vinkjeller-ene jeg har besøkt. På en måte oset det av storproduksjon.
 |
| Vinkjelleren på Banfi |
Selv om dette var en helt annen vintur-omvisning enn hva jeg er vane med var det fantastisk flott. Vi ble fortalt om tønner fra både Frankrike og Slovenia, og de viste oss hvordan de rengjorde år-gamle tønner. Et meget spennende besøk som jeg anbefaler til alle som interesserer seg for vin og vin-produksjon.
 |
| Vinfat på Banfi |
Omvisningen på Banfi og guiden var en god opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Og etter all informasjon vi hadde fått om familien og vin-produksjonen samt min sans for Brunello-vin gledet jeg og resten av følget oss til høydepunktet, vin-smaking av Banfis Brunello.
 |
| Vinsmaking på Ban |
Vi smakte på flere av Banfis Brunello-viner og hustets Super-toscanere. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke er en stor vinkjenner, men jeg er en stor vin-elsker. For meg var ikke denne vin-smakingen det helt store. Til tross for fantastiske omgivelser, og fantastisk selskap ble ikke dette en "høydare" på smak.
Vi kunne blitt og spist det som sikkert ville blitt en bedre middag her på slottet, men med knapp tid bestemte vi oss for at vi ville få mer igjen for å dra tilbake til Montalcino og enotecaene der.
En kveld i Montalcino
Vi rakk så vidt å springe gjennom dusjen på hotellet før vi ble hentet i taxi og ferden igjen gikk tilbake til byen som hadde tatt mitt hjerte med storm. Ettersom dette var vår siste kveld i Toscana måtte vi avslutte med en bedre middag.
Av alle ting glemte jeg kamera på hotellet grunnet den korte tiden vi var innom. Men da har jeg jo også her eg grunn for å reise tilbake så jeg kan legge ved bilder av Montalcino by night.
Vi fant allikevel en fantastisk restaurant ved hjelp av Tripadvisor som guidet oss helt til døren til restaurant San Giorgio.
Dette bildet er "lånt" fra google
Dette bildet er "lånt" fra google
Bortsett fra at betjeningen totalt manglet engelskkunnskaper var det ikke noe å utsette på restauranten.
Maten smakte fantastisk. Vi spiste Brushetta med tomat, Carpaccio med med selleri og parmasan og smeltet ost til forrett. Alle rettene konkurrerte om å være den beste. Jeg klarte ikke å kåre en vinner, de var alle like gode.
Til hovedrett spiste jeg kylling med Brunello-saus og en grønn salat. Øistein spiste Ravioli med trøffelsaus og gorgenszola. Vi var begge enige om at maten så absolutt hadde innfridd våre ganers forventninger.
Før vi dro fra restauranten klarte jeg å gestikulere meg fram til å få 4 vinglass med meg tilbake til hotellet så vi kunne nyte en god Brunello den siste kvelden i Toscana.
En ny dag gryr i Montalcino
For meg ble dette en morgen med svært blandede følelser. Det var vemodig å skulle forlate idylliske Toscana, stedet som fyller meg med total indre ro. Etter en meget god frokost med alt vi kunne ønske oss, et et par kopper cappuccino bar det avsted.
Jeg gledet meg også enormt til neste og siste stopp Roma. Så ved ti-tiden satt vi oss i leiebilen som hadde tatt oss trygt på kryss og tvers av Toscana.
Jeg vil anbefale alle som planlegger en tur til Toscana om å besøke Montalcino, og å bo på dette hotellet.
Ønsker du å bestille hotell kan du gjøre det billigst her!
Ønsker du å bestille leiebil anbefaler jeg at du gjør som oss og bestiller på holidayautos
ARRIVEDERCI!
