ÈN DAG I FIRENZE

Turen fra castello Viccihomaggio i Greve  til Firenze er ikke mange kilometerne.  Allikevel tok den idylliske turen oppover åser, ned i daler, forbi vingårder og små elevveier, omtrent 45 minutter.

Firenze ligger sentralt plassert i vakre Toscana, omkranset av åser og blir nok først og fremst forbundet med renessansens kunstneriske skjønnhet.

Bildet er fra google

Klokken 11.15 kjørte vi inn i Firenze by, og igjen kom GPS`n Lasse så smart hadde tatt med hjemmefra, godt med da den førte oss til første og beste parkeringshus inne i byen.
Vi mente det var det enkleste og tryggeste stedet for vår leiebil, vi betalte ikke mer enn 30 euro for denne bekvemmeligheten. Det finnes også store parkeringsplasser rett på utsiden av byen, men da blir det langt å gå til hotellet når man har kofferter å drasse med seg. Jeg vet heller ikke om vi ville følt oss like trygge på at leiebilen vår ville vært like hel og pen neste dag.

Vi bodde på på hotell De Lanzi, et billig hotell som ligger noen skritt fra katedralen Santa Maria del Fiore. Det er et enkelt hotell. Betjeningen er serviceinnstilt og rommene er rene. Men plasseringen i hjertet av Firenze og de knappe 600 kronene det koster pr. natt for et dobbeltrom, gjør det til et helt greit sted for 1 natt.

Etter å ha sjekket inn og pakket ut var vi klare for å danne oss et inntrykk av byen.

Santa Maria del Fiore

For meg var det første og det viktigste å få et glimt av den enorme Basillica di Santa Maria del Fiore som oversatt betyr - "Den hellige Marias blomst basilika." Verdens lengste kirke som det tok 250 år å bygge. 

Jeg måtte nøye meg med å nyte mesterverket fra utsiden, fra Piazza del Dumo - plassen som er selve hjertet i Firenze. Plassen var fylt til randen av mennesker som ville se den gedigne steinbygningens innside.

Selv om regnet øste ned var det  titalls på titalls meter  med kø, og vi kunne ikke avsette timer her når vi kun hadde denne ene dagen i Firenze

Dette tårnet som er en del av denne tredelte kirken er over 80 meter høyt. Jeg kan ikke annet enn å forstille meg hvilken utsikt du har over Firenze omkranset av Toscanas åser fra toppen av tårnet her.

Med hest og vogn gjennom renessansen.

For å se så mye som mulig den korte tiden vi hadde i Firenze, leide vi en guidet hestedrosje til å ta oss gjennom denne byen som oser av kunst og historie. Regnet hadde igjen veket for solen som dannet en fin ramme for turen. 

To glade og fornøyde gutter lytter interessert på hva den erfarne hestedrosje-guiden hadde å fortelle om stedene og bygningene vi passerte. 

Jeg klarer hverken å huske eller å gjengi alt vi ble fortalt, men noe festet seg selvsagt mer enn annet. Den ene plassen som fanget min oppmerksomhet litt ekstra var Piazza della Signoria. 

Her ligger bygningen Palazzo Vecchio som er det mest besøkte kjennemerket i Firenze. Palazzo Vecchio var i renessansen setet for det styrende råd i Firenze, og er i dag setet for Bystyret i byen.

Plassen utenfor er et stort utendørsgalleri for statuer. Og det var vel reproduksjonen av Michelangelo`s  David, den bibelske helten som fanget min interesse. Den David det her siktes til er den David som drepte kjempen Goliat og sørget for at hans folk, israelittene, ikke ble slaver for filisterne. Senere ble han selv israelittenes konge. 

På dette bildet, til venstre for inngangen ser du Michelangelo`s tolkning av den tapre David. Originalstatuen befinner seg nå i Accademia di Belle Arti Firenze.

Vi fortsatte vår vår guidet tur gjennom Firenzes gater omgitt av den ene flotte bygningen etter den andre til lyden av hestehover mot brostein.  Når turen var over betalte vi 50 euro, og det var det så absolutt verd, og mer til. 

Lunsj ved Piazza della Repubblica.

Etter en deilig tur gjennom Firenzes gater kjente vi magene rope etter pizza og ganen etter is-kald italiensk øl. Vi gikk til Piazza della Repubblica, en stor piazza omkringet av restauranter, kafeer, barer, boder og butikker for enhver smak.

Å sitte på en restaurant her og se på livet som rører seg, luktene som henger i luften, majestetiske bygninger på alle kanter, med mennesker som står ditt hjerte nær, gjør meg både lykkelig og takknemlig. 

Alle fire spiste vi stein-ovnsbakt, sprø pizza. Vi drakk noen øl, et par kopper kaffe og endte opp med å betale 94 euro, men da var det inkludert cover charge :-) 

Mens Øistein og Lasse nøt hver sin espresso benyttet Tone og jeg sjansen til litt shopping! Og hvem bedre en Østfolds beste klesrådgiver kunne jeg hatt med meg? 

Vi gikk i Zara, min favoritt butikk og Tone plukket raskt ut et antrekk til meg som satt som et skudd! Det er så moro å shoppe når du har med noen som vet akkurat hva jeg kan prøve og hva jeg bør holde meg langt unna. Jeg trengte ikke å prøve klærne en gang for Tone kan med det blotte øye se akkurat hva, og hvilken størrelse jeg skal ha. Takk for det, Tone.

Jeg er kjempefornøyd etter shopping med Tone. Hun er nok ganske fornøyd selv, for hun fant seg en flott kjole i en av Firenzes mange butikker. 

En tur over elven, Arno.

Maten fikk ingen anledning til å legge seg på midjen, for etter lunsj var det klart for å se mer av byen.

Vi gikk i flere timer og bare tittet og beundret. Og gikk over den kjente broen Ponte Vecchio som går over elven Arno. Broens navn betyr "gamle brua", et passende navn på en bro fra 1345. På broen er det fult av gullsmeder og ur-butikker, finner du ikke en klokke her, finner du det ingen sted.  

Vel over på den andre siden av elven ble vi møtt av en stor piazza. Piazza Pitti, her var det mange håpefulle kunstnere som viste fram sine malerier og tegninger.

Her var også Palazzo Pitti, et renessansepalass som stammer tilbake til 1458. Medici-familien som hadde makt og kontroll over Firenze på den tiden kjøpte palasset og gjorde det til sin offisielle residens for den herskende familien til storhertugdømme i Toscana.

Til tross for at dagen startet med plaskende regn utviklet den seg til å bli den varmeste dagen så langt på denne ferien. Vi lengtet alle nå etter en oppfriskende dusj før kveldens nye opplevelser. På veien tilbake til hotellet ramlet vi over en nydelig liten vin-restaurant hvor vi fikk kjøpt bittesmå glass med vin som kunne nytes på fortauskanten. Vi kunne jo ikke gå forbi uten en liten smak.

Middag på Ristorante il Paiolo

En kjapp dusj, litt sminke og en skvett parfyme, så var vi igjen klare for å oppleve mer av Firenze. Og ikke minst var vi klare for å stilne sulten som hadde opparbeidet seg etter lunsjens aktiviteter.

Vi ruslet rundt, enige om at vi ikke ville spise på en av de turistfylte restaurantene rundt de kjente pizzaene. Vi ville finne en liten intim familiedrevet restaurant som kunne tilby "det lille ekstra."

Og det fant vi. 

Gjemt i en bak-gate fant vi det vi lette etter, det var som om Ristorante il Paiolo ropte etter oss og trakk oss til seg. 

  

Atmosfæren her inne var til  ta å ta og kjenne på. Uten at jeg kan si det med sikkerhet, dannet jeg meg et bilde i hodet om at de som betjente oss her var en familie bestående av; "gamlemor" som ryddet bordene og sørget for at gjestene ikke manglet  noe.  "Gamlemors" datter og svigersønn, som var servitørene som ga oss den beste service. Videre var det nok servitørenes sønn som var kokken, som lagde den gode maten vi fikk servert. Men igjen, det har jeg ikke hold for. Jeg bare tror!

Vår meny

Vi spiste forskjellige brushetta til forrett. De var med tomat, bønner, patè og skinke. De var så sprøe som en brushetta skal være og smakte helt fortreffelig.

Øistein spiste grillet dorada med tomat og potet. Lasse spiste husets lasagne. Tone og  jeg spiste en vegetar pasta med kremost og urter  bakt i ovnen med parmesanost. NYDELIG kunne vi alle si!

Maten var så god at vi alle glemte å ta bilder av det vi spiste.

Etter et herremåltid med tilpasset Chianti Classico viner var vi klare for en god natt søvn. Vi skulle bare ha et lite stopp til før vi sa god natt.

Vi spiste hver vår smakfulle italienske is før vi gikk på hotellet og sovnet omtrent før vi traff puten.

En ny morgen i Firenze.

Fra å våkne opp på et slott i Greve in Chianti med gresshopper, til å våkne opp i Firenze til bråkete arbeidere, er som å komme fra et kloster til diskotek. Men på en god måte!

Ettersom jeg allikevel ikke klarte å sove mer, satt jeg meg ut i spisesalen timer før mitt reisefølge. Jeg nøt en ny-traktet cappuccino mens jeg satt og skrev ned alle opplevelsene og inntrykkene fra dagen før.

Spisesalen var pen, ren og innbydende på hotell De Lanzi, med sine grønn-gule duker og pene service. Men selve frokosten bestod av hvitt brød, croissanter, syltetøy, litt skinke og ost. Ikke noen egg-varianter her. Men det smakte godt og gjorde jobben sin med å gi magen en god start på en ny dag med nye utfordringer.

Klokken 09.40 hentet vi bilen i parkeringshuset, like hel og pen og satt snuten mot nye oppleveser i Cinque terre.


ARRIVEDERCI Firenze

SLAKTEREN I GREVE IN CHIANTI

Greve in Chianti er en kos liten by i vindistriktet Chianti, og regnes som hovedstaden i hjertet av distriktet Chianti Classico.

Vi tilbrakte ettermiddagen og kvelden i denne sjarmerende byen. Vi bodde på Castello Vicchiomaggio som du kan lese om her. Men ettersom restauranten på stedet var stengt reiste vi ned til Greve for å spise middag. Jeg ser det som hell i uhell for var ikke restauranten stengt ville vi ikke opplevd denne sjarmerende perlen i Chianti.

Greve ligger i motsetning til de fleste andre byer i Toscana nede i en dal og ikke på en høyde. Her ligger restauranter, kafeer og vinbutikker som perler på en snor.

I hjertet av Greve ligger et torv omslynget av blomsterprydede bolighus. Hver lørdag er det marked her. Da florerer det av de flotteste grønnsaker området har å by på.

En slakter uten sidestykke

Det ligger flere slaktere i denne lille byen, men en utpeker seg og kan ikke måles med noen annen. Jeg har aldri før og tror ikke jeg noen gang kommer til å besøke en slakter som kan måles med denne. 

Antic Macelleria Falorin er en severdighet i seg selv!

Familien Falorni har drevet dette slakteriet og butikken gjennom ni generasjoner tilbake til 1729 og har spesialisert seg på salami, spekeskinker, villsvin, ferskt kjøtt og ost i verdensklasse. Denne slakteren og butikken er et Mekka for det kresne gane.

Et villsvin tok imot oss før vi entret butikken. Det var ganske så stort og pelsen var stri og grov. Bare tanken på at disse "beista" snoker rundt i skogen skaper frysninger på min rygg. Tone og Øistein løp en del i Toscanas bølgende terreng om morgenene, og den ene dagen var de helt sikre på at de hørte et av disse beistene grynte i skogkanten. Når de her kunne se hvor store og fryktinngytende de er, var de begge glade for at de slapp unna med gryntingen fra ett og ikke et fysisk møte! Men smaker godt det gjør de, det skal de ha, og inni butikken var det mange villsvinprodukter og velge mellom.

Det er en egen avdeling inni butikken med villsvinprodukter, den spesielt interesserte kan også kjøpe villsvintenner.

Øistein beundrer alle produktene og luktene som er så overveldende at det er helt magisk. Legg merke til de hårete skinkene som henger innimellom, det er villsvin. De blir altså hengt opp med hår og hud!

Det finnes masse produkter som er ferdig vakuumpakket så det er lett å få med seg hjem. Vil du ha produkter fra ferskdisken, vakuumpakker de disse for deg også.

De pakker også oster godt inn, så det er heller ingen problem og ta med ost hjem. Jeg har selv hatt med både ost og skinker hjem som jeg visste jeg ikke skulle bruke før flere måneder senere, og det smakte himmelsk da jeg serverte det.

Hva med å innta lunsjen her? Det finner flere spiseplasser i butikken hvor man kan få servert sandwicher med alle mulige slags skinker, speke-tallerkener eller oste-tallerkener. Du kan også smake på mange av distriktets viner ved å kjøpe et vin-kort. Det er et kort som koster mellom 10 - 50 euro og du betaler det det koster for de forskjellige vinene. Det er ikke så mye du får i hver smak, men det er nok en fordel når det er så mye god vin å smake på. Bruker du ikke opp hele kortet får du tilbake resten når du er ferdig.

Ristorante Enoteca Fuoripiazza

Vi fikk denne restauranten anbefalt av betjeningen på Castello Vicchiomaggio da restauranten på slottet var stengt. Og det viste seg å ikke være et dårlig alternativ.

Bildet er fra google

Det var vel ikke mer enn 7-8 bord inne. Det er border ute også, men denne kvelden regnet det så det var godt at bordet var bestilt på forhånd, hvis ikke ville vi nok ikke fått plass.
De som jobbet her var hyggelige og oppmerksomme og vi manglet aldri noe.

Vi spiste tomat og mozzarella til forrett og til hovedrett spiste vi en sprø og frisk salat med grillet kylling og parmesan, og drakk selvsagt en passende Chianti Classico.
Dette er en restaurant det er vel verdt å besøke.

Og ikke minst er Greve in Chianti en by verdt å reise til. Jeg vil mene at denne byen vil være et fint utgangspunkt for å reise rundt å besøke slott og vingårder i området.

Finn hotell i Greve in Chianti her!

Finn billigste leiebil


ARRIVEDERCI!

CASTELLO VICCHIOMAGGIO

Vicchiomaggio er et historisk slott fra 1400-tallet, som ligger høyt hevet på en bakketopp med spektakulær utsikt over vin-markene, bare noen kilometer nord for Greve in Chianti. Et slott som vil innfri alle dine ønsker for et vellykket opphold.

Dette bildet er fra google

Vel framme på slottet ble jeg atter målløs. Selv i regnet var det som å bevege seg rundt i det flotteste maleri.

Betjeningen som tok i mot oss var fantastisk og vi ble vist rundt på eiendommen og fikk et innblikk i slottets historie.

Etter omvisningen fikk vi nøklene til våre rom. Vårt rom lå i hovedhuset og hadde navnet Cosimo som i Cosimo Medici som i 1434 ble det uoffisielle overhodet for den florentinske republikk. Jeg forestilte meg at han bodde i akkurat "vårt" rom når han var på reise mellom Firenze og Sienna.

For å komme opp til rommet måtte vi gå opp en smal og svingete steintrapp med kun dunkel belysning, som satt meg i middelalderstemning. Rommet  var stort og bestod av oppholdsrom med kjøkkenkrok, soverom og stort og delikat bad.

Det sies at Leonardo da Vinci bodde på Vicchiomaggio da han malte det verdenskjente og mystiske bildet Mona Lisa.
Og hvis vi ser forbi det mystiske smilet, usynlige pyramider og vinklingen av håndledd, og fokuserer på landskapet bak i maleriet er ikke området så ulikt det vi selv ser fra alle slottets vinkler.

Bildet er fra google

Før lunsj som vi skulle ha i restauranten på slottet rakk jeg og spasere rundt og å sitte i en av de mange hagene, for solen stod atter høyt på himmelen.

Mens jeg satt og skrev mine notater var det nesten så jeg kunne se renessansens kvinner spasere rundt i de flotteste kjoler. Jeg forestiller meg kvinner med sol-paraply og høye glass med limonade eller sølvbeger med vin, mens det ene sjalusidrama etter det andre utspiller seg.

Lunsj på Vicchiomaggio

I hovedhuset på slottet ligger restauranten i typisk renessanse stil. Servitøren kunne fortelle at alle råvarene som blir brukt kommer fra egne eller nærliggende marker, og at maten som serveres lages etter middelalder oppskrifter oppdatert av dagens kokker. 

Vi hadde håpet å spise middag her i restauranten men den var ikke åpen på tirsdager så det er lurt å sjekke ut restaurantens åpningstider  hvis dere ønsker middagen her. 

Før vi spiste fikk vi denne feriens første øl.  Selv om formålet med turen er landskap, vin og mat smakte det himmelsk med den is-kalde, lysebrune Birra Moretti væsken rennende gjennom svelget. 

Menyen på Vicchiomaggio

Vi spiste:

Papparedelle al sugo di chinghiale

Papparedelle en en båndpasta som stammer fra Toscana. Her fikk vi den servert med en villsvinsaus. Enkelt forklart minner dette om en pasta med bolognese, men kraftigere på smak. 

Stufato contadino di manzo con vendure
Denne retten består av marinert biffkjøtt som har kokt lenge (8-10 timer) sammen med urter, blant annet timian og rosmarin. Kjøttet var så mørt at det nesten fordampet i munnen. De serverte med ovnsbakte potetbåter og en spinat- og egg kake.
Det nærmeste jeg kommer en forklaring av smaken er at det minner om lapskaus uten grønnsaker med ovnsbakte potetbåter servert ved siden av.

Vinen vi valgte til maten var en Chianti Classico San Jacopo di Vicchiomaggio. Den passet perfekt til måltidet. Dette er en fyldig vin med masse smak av kirsebær og krydder, laget av 90 % Sangiovese, 5 % Canaiolo og 5 % Colorino druer.

Både mat, vin og atmosfære gjør dette besøket til en uforglemmelig opplevelse. Ettersom restauranten var stengt kvelden vi var her, må vi selvsagt tilbake hit også.

Bestill ditt opphold på Vicchiomaggio her



Etter et herremåltid og før vår vin-tur var det tid til å ta en deilig og forfriskende dukkert i stottets basseng. Det vil si det kun var Øistein og Lasse som tok den forfriskende dukkerten. Selv hadde jeg nok med å nyte den praktfulle utsikten over vin-markene fra bassengområdet, og å ta bilder.

Golden wintour

Vi hadde bestilt en vin-tur hvor vi først skulle ut på vin-markene, deretter en omvisning i kjelleren under slottet hvor vinen lagres, så skulle turen avsluttes med vin-smaking. 

Vi møtte opp ved foten av eiendommen, hvor vi ble godt mottatt. 

Vicchiomaggio er en middelsstor vingår med 138 hektar land, hvorav 30 hektar er vin-marker.

Vi fikk først en omvisning på vin-markene og ble vist de forskjellige druesortene som ble dyrket der. Vår dyktige guide fortale om de forskjellige druesortene og hvordan man kunne se forskjell på dem ved hjelp av badene på druerankene,  hun fortalte også om jordsmonnet som var en blanding av steiner og leire som var viktig for å beholde fuktigheten, da det ikke er lov å vanne druene til en Chianti Classico. 

Vår guide var opptatt av at vi ikke måtte forveksle området Chianti med Chianti Classico. Det er langt større kvalitetskrav til vinene i Chianti Classico området enn i Chianti. For at vinen skal kunne kalles en Chianti Classico og bli smykket med den sorte hane på flaskehalsen må den bl.a inneholde minimun 80 % sangiovese, ikke vanne druerankene med annet vann enn det som faller fra himmelen og alle duene må dyrkes innenfor Chianti Classicos grenser. 

Bildet er fra google

Symbolet den sorte hane stammer fra middelalderen, hvor de to republikkene Firenze og Siena kriget mot hverandre om området som lå i mellom dem, området som i dag utgjør Chianti Classico. For å slutte fred bestemte de seg for å sette en grense mellom de to byene, og en gang for alle avgjøre hvilken by som eide hva av dette området. 

Det ble bestemt at, en rytter fra hver by skulle ri ut ved daggry og der de to rytterne møttes skulle grensen settes. 

Daggry ble definert av hanegal fra utvalgte haner. Firenze valgte en sort hane, mens Siena valgte en hvit. I Firenze ble den sorte hanen holdt innestengt i et bur med svært lite mat fram til veddeløpet.

På den store dagen da veddeløpet skulle avgjøre den langvarte striden om området mellom dem, startet den sorte hanen å gale så fort den ble fjernet fra sitt mørke bur, selv om det var flere timer til daggry. 

Rytteren fra Firenze red derfor ut lang tid før rytteren fra Siena som ventet til daggry med å ri avsted. De to rytterne møttes i Fonterutoli kun 12 kilometer fra Siena, og det store området der i fra og til Firenze ble derfor tildelt republikken Firenze. 

Og slik kom det til at den sorte hanen ble et symbol for Chianti, og i dag anvendes den av Chianti Classico produsentene som et bevis på at vinen er produsert i Classico-området, og i henhold til Chianti Classico Consortium regler, som ivaretar vinens kvalitet kontra kvantitet. 

Etter omvisningen og nyervervet kunnskap om om vinrankene og vin-markene gikk turen opp til slottet og inn i kjelleren under hvor vinen blir lagret i forskjellige tønner, og i korte og lengre perioder etter hvilke type vin det er snakk om, alt fra måneder til år. 

Vår Golden wintour avsluttet med vin-smaking av fem forskjellige viner fra produsenten. Til denne smakingen ble det servert et lite utvalg av det jeg vil kalle en skam av bruschetta. Ikke bare smakte de dårlig men var også en trist syn for øyet. Vi har vært med på en del vin-smaking opp igjennom, og jeg må ærlig innrømme at dette er den dårligste hittil. Noe som er meget trist da alt annet så langt her på Vicchiomaggio har vært helt perfekt.

Helt avslutningsvis fikk guttene kjøpt tre flasker hver av San Jacopo di Vicchimaggio, som ble vår favoritt her.

Sjekk prisen på Castello Vicchiomaggio her!

Ettersom restauranten på slottet var stengt tok vi en taxi ned til Greve in Chianti og fikk et bord på Ristorante Enoteca Fuoripiazza som var en liten og intim restaurant med aldeles nydelig mat. Vi spiste tomat og mozzarella til forrett og til hovedrett spiste vi en sprø og frisk salat med grillet kylling og parmesan, og drakk selvsagt en passende Chianti Classico.

Etter en lang dag med masse smaker og mange inntrykk var det deilig å komme tilbake til slottet og til vårt store rom. Vi avsluttet denne fantastiske dagen med semifinalen i VM mellom Tyskland og Brasil. En skam at det går an å vinne 7-1 i en semifinale i VW, og spesielt når vi hadde tippet uavgjort på Unibet.

En fortryllende morgen på Vicchiomaggio

Det ble en grytidlig morgen. Allerede klokken 04.30 ble jeg vekket av at alle gresshoppene i Toscana hadde samlet seg til landsmøte utenfor vårt vindu. Men det var het greit for jeg ville ha så mye som mulig ut av hver eneste dag. Som min gode venninne og reisefølge Tone sa første kveld i Fonterutoli: - "Jeg kommer ikke til å få tid til å sove mye på denne ferien, det er alt for vakkert og jeg vil ikke gå glipp av et eneste øyeblikk!"

Å sitte i vinduskarmen med en kopp kaffe og se hvordan morgendisen sakte forsvinner for å avdekke det vakreste lerret med bølgende vin-marker, olivenlunder og majestetiske sypresser, var noe jeg trodde kun eksisterte på film.

 Frokosten her på slottet var meget bra. Det er klart at når opplevelsen begynner med å gå inn i en typisk renessanse sal med lukten av ferskt brød og nytrukket kaffe blandet med en svak duft av rosmarin, så starter det bra.

På hvert bord var det buketter av friske solsikker og rosmarin som ga en avslappende og romantiske preg over det hele.

Maten var det heller ikke noe å utsette på. Utover det som stod framme kunne vi bestille stekt egg, omelett og eggerøre av en kelner som ikke var vond å be.

En vakker liten kirke

Før avreisen til vårt neste stopp Firenze fikk jeg tid til en åndelig stund i slottets vakre lille kirke. Igjen mens jeg gikk rundt og beundret skjønnheten vandret tankene mine til hva som har utspilt seg her inne av gleder og sorger. 

Vicchiomaggio arrangerer bryllup så om noen går med planer om et bryllup i Toscana ville jeg helt klart og uten å nøle hatt det her! 

Vicchiomaggio har alt. Vakkert landskap, et historisk slott, nydelig mat og fantastisk betjening. 

Da gjenstår det bare å si, ARRIVEDERCI!

Bestill et opphold på castello Vicchiomaggio her!

Finn billigste leiebil her!