CASTELLINA IN CHIANTI

Vi satt oss i vår leiebil Fiat L500 nøyaktig klokken 10.36, usikre på om neste stopp som er Castello Vicchiomaggio kunne måle seg med vårt korte men innholdsrike opphold på Castello di Fonterutoli.

Det var ikke mange minuttene vi hadde kjørt før vi var på toppen av en ås med den meste fantastiske utsikten jeg noen gang har sett. Vi hadde i utgangspunktet ingen planer om å stoppe her, men var enige om at vi måtte stoppe for å ta noen bilder av den ubeskrivelige utsikten.

Vi var kommet til den lille byen Castellina in Chianti.

Før vi rakk og nyte utsikten så Øistein og Lasse, Enoteca til La Castellina, som plutselig ble mye mer interessant enn utsikten. Begge gikk de begeistret rundt og studerte, smakte, gurglet og spyttet. 

Tappingen på flasker måtte vi se fra utsiden. Det jeg kan si er at det ikke var få flasker som gikk rundt på det samlebåndet. Og det luktet av god vin i hele lokalet. 

Denne Chianti Classico har jeg ofte sett hjemme, men hadde ingen aning om at den kom fra denne lille fjellandsbyen i Toscana. 

To glade gutter med nye innslag til samlingene sine. 3 røde og to hvite La Castellina Tommaso Bojala kan nå føres opp på listen i vin-samlingen når de kommer hjem. De har begge et system som til en hver tid er oppdatert over hva de har og hva som er drukket. Det hører vel også med å fortelle at vinen her ikke er dyr. For de hvite vinene betalte de 4 € pr. stykk og for de røde betalte de 10 €. Så disse vinene er nok blant de som blir drukket i løpet av sommeren og høsten. Altså ikke blant de fine vinene som får sin helt spesielle plass på øverste hylle i vin-skapet, men viner som får en plass i hyllene i kjelleren. 

Øisteins vinkjeller

Når vindhandellysten var dekket kunne vi nyte utsikten fra denne ås-toppen. Landskapet er jo det samme, men ettersom vi nå var høyere oppe ble utsikten om mulig endra mer spektakulær enn i Fonterutoli. 

Bortsett fra fantastisk utsikt og god vin er det en by verdt å tilbringe mer tid i enn vi gjorde. Mesteparten av byen er fra middelalderen med borger, slott og vingårder, som vi dessverre ikke fikk utforsket denne gangen. 

Da vi kjørte videre gjennom byen passerte vi både dagligvarebutikker, grønnsakshandlere, flere restauranter, kafeer og vinbarer. Så neste gang vi er i disse trakter må vi sette av tid til denne fjellperlen. 

I det vi satt oss i bilen for å kjøre den lille halve timen til Castello Vicchimaggio åpnet himmelen seg og ga en herlig forfriskning til alle Chianti Classico sine drueranker som ikke har lov å motta annen vanning enn den som kommer fra oven, for å få lov å klassifisere seg med denne tittelen, Chianti Classico. 

Følg gjerne med oss videre til Castello Vicchiomaggio.